Jeg må bare si Lillehammer - Oslo, anbefales! En kjempeopplevelse! Og en megaboost på alle områder, jeg har ikke landet helt ennå...
Her kommer et lite sammendrag om min opplevelse av turen.
Målet var 6:30...
Vi hadde en kort pepptalk med gruppa jeg skulle sammen med god stund før start. Vi ble fortalt om hvordan vi skulle sykle, hastigheter på sykkelen osv.. Teoretisk veldig bra. Målet var også alle til mål på 6:30 +- litt. De fleste som uttalte seg var enig at noen min fra eller til ikke betydde all verden.
Vi var ca 25 stk som la ut fra Lillehammer med frisk pust og god positivitet... Men feilene kom allerede etter få mil (etter mitt tankesett). Vi kjørte altfor fort i oppoverbakkene. Pulsen gikk rett til værs etter få mil, nådd 187 i puls bare etter et par bakker, og tenkte at dette kan aldri gå bra i 19 mil. Gruppa strakk seg langt utover, og det ble mange luker som stadig måtte tettes igjen. Og når bakken var ferdig, da ble det uheldigvis for fort full fart på slettene. Det hjalp jo ikke akkurat på med 3 punkteringer etter 43km heller. Og siden hele gruppa stoppet på punktering, ble det vel mange som fikk kalde føtter om å nå målet på 6:30 og skulle ta igjen det tapte, samme om det gikk oppover eller bortover. Jeg må nesten kommentere det med punkteringer. Her er det mulig å kjøpe seg litt tid og sikkerhet. Og det forundrer meg at folk som har ambisjoner om 6:30 på denne distansen ikke gjør det. Nye dekk som er innkjørt hjelper stort. Og snakker jeg ikke om satt på dagen før, men kanskje noen uker, og minst kjørt 10 mil eller mer. Da vet man at ikke slanger og annet klemmer, og den mest vanlige punkteringsgrunnen er eliminert. Nye dekk koster jo noen kroner, men disse kan man jo ta av etter endt ritt og bruke til neste ritt. Dekk er ferskvare, og disse dekkene er ikke så tykke..
En stund før Hamar fikk vi det bra til. Endelig! Og kjempegøy! Pulsen roet seg ned, samtidig som vi holdt god fart på slettene. I denne distansen var det to mer erfarne som lå i front og dro, jeg lå som par 3 i rekka, noe som også kanskje gir en god følelse.
Det ble en kort stopp på Hamar for litt mat og påfylling av flasker. Det å ha med egen sportsdrikke i poser for å blande ut er bare bortkastet vekt. Det er Maxim sportsdrikk på alle stoppesteder, bare å fylle opp. Det virker perfekt for min del. Etter Hamar gikk det bra en stund igjen, før dessverre gruppa skled ut i noen bakker som tempo ble for høyt.
Ved Strandlykkja tok vi igjen en rask stopp for å sjekke status på gruppa. Vi ble der enig om at vi deler oss i to grupper. De som fortsatt vil prøve å nå målet på 6:30 for en hver pris, og resten de som synes 7 timer er mer greit. Jeg valgte der dessverre siste gruppe! Var nok for sliten til at jeg følte at enda høyere tempo til mål var OK. Men vi ble bare 5 stk igjen i gruppe to. Og det visste seg nok at de 4 andre hadde en annen agenda enn 7 timer. Vi startet bra med å kjøre liten kjede med en i front, og rullere ganske raskt. Det fungerte greit til vi kom ut på hovedveien etter en liten stund, men da ville gutta brått ikke rullere mer. Det var nok plass i massevis.. Og han som tilfeldigvis da lå først var nok ikke den sterkeste av oss. Det endte med at jeg kjørte fra denne gruppa når vi tok av hovedveien ved en slak oppoverbakke. Da var jeg nok passe forbannet på meg selv og de 4 andre jeg syklet sammen med. Jeg sa ingenting, bare økte tempo jevnt og trutt til jeg tok igjen en annen sykkelklubb. Spurte om jeg kunne ligge på halen deres og fikk OK på det. Men disse syklet heller ikke veldig raskt, så enden på visa ble at jeg kjørte fra disse i nedoverbakke og var alene litt igjen.
Brått ble jeg tatt igjen av et lag fra en sykkelklubb i grønt, og igjen spurte jeg om det var greit å ligge på halen. Lå med disse en god stund, og fikk god drahjelp mot Eidsvoll.
Ved Eidsvoll så jeg en Ateagjeng på vei ut fra matstasjonen, og etter å ha hatt litt høyt tempo en god stund slo det meg at jeg hører med disse om hva målet deres er og om jeg kan slå følge til mål. Og snakk om flaks, den gruppe hadde en kaptein fra Drammen som jeg kjente fra før. Helt perfekt!
Her var det mye bedre samkjøring, folk var kanskje mer jevne rent sportslig, ikke vet jeg. Men jeg følte hvertfall at denne gruppa fungerte helt supert for meg. Så fra Eidsvoll og inn til mål holdt jeg meg i denne gruppa. Og her roet vi det helt ned i bakkene, kjørte bra og slettene og i nedoverbakkene. Vi hadde riktignok et velt på en slette, men det gikk veldig bra, ingen skader og vi var i gang igjen etter kort tid.
Jeg var nok kanskje litt ivrig i Frongerbakkene og kjørte mulig noe solo opp den bakken (beklager det). Vi ble 4 stk som kjørte noe solo før gruppa tok oss igjen med Olavsgård. Der ble vi enig om å holde samlet, og at ingen kjørte solo ned Østre Aker Vei. Bakken opp fra Olavsgård gikk unna på 11 min, veldig fornøyd med det. Bakken er egentlig ikke så bratt, bare litt lang. Merker jo at det å pushe hardt opp bakkene fra f.eks Vestfossen gir resultater. Jeg hadde fin puls på toppen den lange bakken før vi rullet fint nedover Østre Aker Vei.
Som sagt, målet var 6:30... Jeg kom i mål på 6:40 i flg. pulsklokka! Klokka til Styrkeprøven viser 6:49. Jeg skjønner ikke forskjellen, men det spiller liten rolle. Snittfart på 29.7 i flg klokka, effektiv tid på sykkelen er faktisk 6:13.
Mitt sluttkommentar blir igjen, en kjempeopplevelse! Sykkelen fungerte perfekt, ingen punktering, ikke vondt i rompa, ikke vondt i beina og helt kake når jeg kom i mål.
Og takk igjen til Høydahl Sport for perfekt girjustering i siste liten...
Dette skal helt klart gjøres igjen!
//Glenn
