Kjempeflott tur rundt Solbergvann i går og høypuls på grusen over E134 i kveld.

Det har nå blitt to treninger sammenhengene på to dager. Litt tilfeldig egentlig, turen i dag ble litt presset igjennom pga. fare for mye regn i morgen kveld. Litt lei av å trene i regn hele tiden.

Åssiden-Årbogen-Solbergvann-Mellomdammen-Nerdammen-800m og hjem.
Jeg må jo sykle mest mulig grus før Birken. Og i går ble jeg litt rådvill over hvor jeg skulle dra. Fikk et tips om turen over, som jeg syklet sammen med en kamerat i fjor. Men så er det det med husken da. Veien opp til Solbergvann er jo grei, men inne i skogen der.. Hvor i all verden dro vi da?

Det begynte jo med stigning opp til Årbogen.. Og veien opp til Stenseth terrasse er bratt og lang. Følte vel at dette gikk over all forventning, ikke så altfor høy puls og god kontroll. Helt til jeg kom til Kiwi, et stykke oppover asfalten mot toppen. Da hører jeg noen syklister som kommer bak... Og han ene sitter bare å prater, helt uanstrengt... Og enda bedre, alle 6 bare tråkker lett og ledig fra meg som om det skulle være flat mark! Hvor i all verden henter disse kara alle disse kreftene fra? For mens jeg lå på minste klinge foran, og kanskje 3 største bak, ja da lå disse gutta på midterste klinge foran og samme gir bak.. Helt rått. Vel, gutta var borte før jeg tippen over toppen og kunne begynne på sletta forbi Bjørkedok.

Utsikt mot Mellomdammen.
Det er demningen dere ser i høyre bildekant.

Videre gikk det jevnt og trutt opp til Solbergvann. Og ved passering Solbergvann ble jeg usikker, hvor i all verden sykla vi i fjor? Jeg fortsatt heldigvis innover grusen et godt stykke til jeg traff tre andre på sykkel, fikk spurt dem og fikk beskjed om at det var bare å sykle innover helt til veien delte seg, da skulle jeg holde høyre. OK, som sagt, så utført. Men veien ned til høyre var jo feil, den gikk ned til et lite tun, og derfra var det skilting til Steinkjæringa... (typiske ski-skilter). Stien var jo klar og tydelig den, og heldigvis var det også merket blått på mange av trærne innover. Fikk med en gang flashback til Drammensrittet og stiene der. For all del, det er jo moro, men ikke fullt så moro når jeg ikke helt vet hvor jeg befinner meg. Det å hente frem kart på telefonen kan du bare glemme så langt inn i marka, 3G virker ikke, og nesten ikke Edge heller.
Men etter å ha fulgt stien en stund, og kåla litt feil ned mot Nerdammen fant jeg heldigvis demningen mellom Mellomdammen og Nerdammen, og den hadde jo disse gutta nevnt! Puh, da ble det en lite pust i bakken, og sykle over demningen ble jo litt ekstra krydder på sykkelturen.

Etter å ha syklet over demningen ble det mer søle og gjørme før jeg nådde alle de fine svabergene ved Nerdammen. Nå kjente jeg meg igjen, og alt var bare moro.. Det blir en opptur når man kjenner seg igjen, fikk tid til et annet bilde av demningen, denne gangen fra Nerdammen. Egentlig helt nydelig å være i marka å denne tiden, ikke noe stress med biler og mas, blikkstille vann, og litt regn.

Turen ned fra Nerdammen er jo bare et lykkerus på offroad. Det er stort sett bare å kline til over svabergene og gjennom vanndammene. Her blir du våt sammen hvor fint vær det er. Regnet startet å plaske ned på vei nedover, men hva gjør vel det, snart hjemme og våt var jeg allikevel.

Legger med URL fra Endomondo:
http://www.endomondo.com/workouts/vS931s07XlA

Høypuls på grusen over E134 og i 800m fra "batteriet" og hjem.
Tenkte det var best å utnytte fint vær når endelige sola skinner. Så det ble en rask (for meg) tur i kveld med det målet å pushe mest mulig i bakkene på grusen på anleggsveien over E134. Klarte forsåvidt det, men merket godt at beina hadde syklet en del bakker i går også.

Flott avslutning med å sykle opp til 800m fra Nedre Eiker Kirke, da blir det mer terreng og mer grus. Og fine og bratte bakker opp fra batteriet til veien opp fra Solberg spinneri.