mandag 15. august 2011

Drammensrittet - I mål på 4:16:59!

Jeg må bare si, VELDIG FORNØYD! Dette ble en kjempedag på alle måter. Godt vær, god stemning og knallhardt sykkelritt. Ut fra diverse advarsler fra kolleger og kjente om at dette er et knallhardt ritt tenkte jeg at denne gangen skal jeg ikke sette meg noen altfor syke mål i hode, men heller tenke at dette vil ta tid, og at bratte lange oppoverbakker ikke er min styrke. Derfor ble det en kjempeopptur når klokka viste litt mindre enn 4t når jeg møtte anleggsveien over E134.

Jeg valgte å starte veldig rolig. Med bare signing fra Drammen sentrum til Hellashytta er det greit å ha litt krefter igjen til alle stiene som skal forseres. Men du verden hvor mange spreke folk som møter opp på slike ritt. Det tok ikke mange meterne etter at følgebilen slapp oss før jeg var mer eller mindre alene, og resten av feltet flere hundre meter lenger opp i bakkene mot Fjell Kirke. I det jeg nådde Fjell Kirke hadde jeg kun 4-5 stykker rundt meg, og litt lenger opp mot Hellashytta tipper jeg at antallet var nede i 3. Hvor henter alle disse folk monsterkrefter for å pushe opp alle de bakkene i så stor fart?? Svaret kan jo være så enkelt at de ikke veier 95kg, men kanskje 70kg. 25kg på kroppen har mye i si i denne sporten.

En annen ting med terrengsykling, alt lagspiller og samholdet som du finner på veien, det er borte. Her er det 95% ego-kjør, veldig likt ski. Nå er det kanskje mer ligge på hjul og den type ting i gruppene lenger frem, der folk er mer jevne i formen, ikke vet jeg. For meg blir terrengsykling veldig one-mann-show.

Etter Hellashytta gikk det jo rett inn i skogen på sti. Ikke grusvei, ikke noe traktorvei, men sti. Over røtter og stei, ned bratte kneiker og opp bratte kneiker. Det må nesten oppleves for å få noen forståelse av hvor til tider ulendt terreng vi snakker om. Og det finner selvsagt søle i store monn. Mye søle, store dammer med saftig søle som trenger inn i sykkelskoene, fester seg godt på både kroppen og sykkelen. Og myrer...

Drammensrittet gir deg aldri pause, ikke noe ala Birken der du kan hente igjen litt krefter ned til Kvarstad før du begynner på rosinbakken og de andre bakkene mot Storåsen. Du får kanskje hvile i 200-300m på asfalt før løypa tar en brå sving og rett inn i skogen igjen.

Men ikke la dere skremme, Drammensritttet er en stor opplevelse, jeg har brutt mange barrierer på offroadsykkelen denne lørdagen. Selv om det er mye opp, er det jammen mye ned også, og de bakkene ned er helt sinnsyke! Spesielt ned mot anleggsveien over E134 er det knallbratt og det går fort. Helt topp!

Og Scott Scale'n leverer, og den leverer, sykkelen fungerte perfekt under hele rittet. Og de som skryter av Fox demper, de har nok rett. For denne demperen går den forrige fra Nakamuraen en høy gang. Med Scott'n er det bare å klinke til ut bakkene og over røttene, den gir ikke etter slik som demperen til Nakamuraen gjorde. Jeg er også veldig fornøyd med dekkanbefalingen fra Høydahl Sport, de visste seg å være helt supre. Godt feste i skogen og de triller helt supert på grus. Disse kommer til å sitte på til Birken!

Løypa kan dere se på URL'n under som vanlig. (Til og med iPhone overlevde Drammensrittet, og Endomondo tok ikke rotta på batterier heller, selv om tracket i over 4timer.)

Korrekt avstand er 62km, men pga. at GPS'en ikke klarer høydeforskjellene så godt blir det mindre.

Endomondo Mountain biking Workout: "was out mountain biking 59.26 km in 4h:13m:26s using Endomondo."

Det kan hende vi sees ved start i Drammen til neste år også...

Jeg fikk importert pulssonene fra klokka i kveld, tenkte det var moro å legge ut. Og det viser jo helt klart, i Drammensrittet er det ingen pauser. Dette blir vel å ligge på terskel i ca 4timer :-)

//Glenn

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar