Dagen starter med lett regn i Drammen. Jeg er fortsatt innstilt på å kjøre nedover og sykle runden. Værvarslet fra yr.no hadde spådd regn natt til lørdag, men at det meste skulle være blåst vekk innen kl. 10. Jeg pakker sakene videre, spiser en solid frokost og smører litt ekstra mat. Og kikker en ekstra gang ut døra... Da bare høljer det ned. Akkurat som om du skulle tatt en kjempedusj på fullt ute i gården. Det bare plasker, og plasker. Kikker igjen på yr, og ser jo nå at siste oppdatering sier noe om 12-15mm nedbør bare på noen timer, i Larvik! Går igjen noen ekstra runder rundt i stua, men ender med å pakke bilen, sette sykkelen på taket, og tenker "at jeg kan hvertfall reise ned der, se om rittfølelsen kommer, og ikke minst, at været letter". Det er nok en viss gjerrighet også, jeg har tross alt betalt litt over 1000,- for å være med på dette.
Været nedover er veldig forskjellig, det veksler mellom plaskeregn i Drammen til helt opphold ved Horten. Fordi Horten er det faktisk glimt av sol, og humøret stiger betraktelig i bilen. Sola varmer også godt på kroppen, kanskje dette blir helt supert allikevel, noe ala Kongerittet med Umoe IKT for et par år siden. Men været snur raskt på veien mot Larvik. I det jeg svinger inn på parkeringen regner det tett, for å si det mildt. Det plasker ikke, men det regner skikkelig. Igjen må jeg ta noen runder i bilen, skal, skal ikke...sykle ritt?
Jeg bestemmer meg for å gi det en prøve, ta ned sykkelen av taket, ta på regntøy og sykle bort å hente startnr. Har jeg først kjørt 10 mil i bil kan jeg hvertfall hente startnr og igjen se an været. Bestemte meg vel for at dersom det plasker ned kl. 11.45 når jeg skal stille opp til start, da ville jeg nok pakket sammen igjen og satt kurset mot Drammen. Men i det jeg kommer ut fra "startnr-bua" er det jo blitt opphold!! Ikke en dråpe regn i lufta. Valget ble tatt på et brøkdel av et sekund, jeg sykler ritt!
Stiller til start med gul regnjakke, buff under hjelmen, lange bein, lange hansker og regntrekk på skoa. Til og med fått på bakskjerm på sykkelen. Fortsatt opphold når starten går, og som alltid, god fart på feltet med en gang. Folk er som hester som har stått på bås altfor lenge, veldig ivrige til å komme i gang. Helt forskjellig fra Lillehammer-Oslo, der hele gruppa glir ut i passe fart og øker rolig. Her er det jo konflikter allerede i første sving :-)
Det første stykket er ganske lett, asfalt og litt nedover, behagelig start. Men som Hjalland meldte sent i forrige uke, at Farrisrunden, der får du aldri slappe av Glenn. Ganske riktig, etter en liten stund bærer det inn på grusvei, og småkuppert med en gang. Det går opp og ned, og opp og ned. Slik går det en god stund, helt til vi kommer til et mer krevende terrengparti. Det er kun plass til en i bredden, og farten går drastisk ned. Tydelig at mange i min gruppe ikke har syklet så veldig mye utenfor grus eller asfalt. Første irritasjon, her kunne jeg trått på litt mer, litt røtter og stein er jo greit.
Ankommer første drikkestasjon ved Skjærsjøen, deilig. Det har blitt mye høy puls for å komme dit, roer helt ned, spiser og drikker. Men de har lite med energidrikk, og jeg fyller opp resten av flaska med saft. Det blir en salig blanding av High5 energidrikk og saft. Smaker rett og slett ikke godt. Stapper innpå en halv bolle og en banan, kjenner at pulsen er litt mer normalt, og sykler videre.
Etter en stund blir det asfalt, tenker jeg at, yes, nå blir det nok litt grei fart, finner sikkert noen å kjøre rulle med, slik at vi kan hjelpe hverandre raskere mot mål. Men dette fungerer ikke i terrengritt. Her er folk opptatt å kjøre sitt eget løp. Jeg er nok uheldig med gruppene der og da, for jeg finner et par hjul å ligge bak, men i første mote går det altfor sakte. Jeg sykler forbi og tenker at kanskje de blir med over toppen så vi kan kjøre videre etterpå, men det skjer ikke. Istedet kommer det andre sprekere folk bakfra som rett og slett parkerer meg i bakken.
Slik går rittet til vi kommer til siste terrengparti. Det er kun mulig å sykle noen få meter før det er gjørme til langt oppå leggen og hele umulig å sykle. Eneste utvei er å trille. Jeg merker jeg mister motet og gløden når jeg ser hvor langt det er mer gjørme denne gangen. Det står en kar alene midt ute i skogen og ser på, stopper opp i 2 sek og spør han, "har noen syklet her? Nei, kommer det raskt", jeg smiler og tenker "tenkte meg det". Her er det så mye gjørme at jeg til tider må løfte sykkelen ut av gjørma, og han ved siden av meg tråkker brått ned i et hul og står med gjørme langt over kneet. Aldri opplevd før. Å traske sånn i gjørma, rense vekk gjørme mellom bakdekket og ramma flere ganger, det tapper krefter, og det tapper veldig lysten på å sykle.
De siste 15km mot mål er harde, kjenner beina har fått kjørt seg i 50km med tung grus, vår asfalt og ikke minst, gjørme. Det går oppover, oppover, oppover, og mer grus og mer gjørme. Rittet avslutter nesten med en knallbratt kneik opp til stadion igjen. Deilig å komme i mål!! Tiden ble 4:12:43, ikke helt etter planen, men godt å ha gjennomført.
 |
Sykkelen er målgang. Lite gjørme på sykkelen på bilde, mye
mer lenger bak i løypa. |
Noen refleksjoner.
Jeg vet sannelig ikke om jeg stiller opp i flere terrengritt. Det er veldig gøy å sykle, også i terreng, men å traske med sykkelen er ikke gøy. Denne gangen ble det litt for mye trasking for min del. Mulig de i pulje 2-3 opplevde det bedre, men dit kommer jeg nok ikke :-)
Hva er det med kraftige mannfolk? For første gang siden jeg startet å trene regelmessig på sykkel merker jeg at jeg oftere sykler forbi noen i bakkene. Ikke mange, men noen, og spesielt de som har enda flere kilo å dra på enn meg. Det gir jo en liten personlig opptur i seg selv. Men så skjer det merkelig, i det vi ruller ut på flata, og jeg har gitt mye power opp bakken, ja da kommer dem! I stor fart! Så stor fart at jeg ikke har nubbesjans til å henge på hjul en gang. De bare fosser av gårde som et vilt dyr. Hvor henter de disse kreftene fra? Er det dette de kaller kjørestyrke? Jeg vil også ha slik kjørestyrke, men samtidig klare å sykle opp bakkene :-)
Neste ritt er Lillehammer-Oslo, kjenner jeg gru-gleder meg. Målet er 5t og 30min! (Sier ikke mer)
Tracking fra Farrisrunden under:
Farrisrunden 2012 16.06.2012 11:54
