Oppdatering fra møte med asfalten

Tenkte det var greit å komme med en oppdatering på forløpet til møte med asfalten og kragebeinsbrudd.

Trening på sykkel, 5.aug 2012.
Med Birken og alle bakkene i tankene bestemte jeg med søndag kveld at en tur opp til Nerdammen må jo være fint. Mye bratte bakker, nesten ikke noe asfalt, bra trening.

Stille og nydelig på Nerdammen søndag

Jeg la i vei, passe tempo bortover 800m, og fortsatte i rolig tempo oppover grusveien mot Nerdammen. Etter en stund blir det jo mer stein og terreng, nådde Nerdammen etter ca 48 min, veldig fornøyd. Regnet hadde gitt seg, og det var riktig så fint. Siden jeg var så fornøyd med tiden tenkte jeg at nå må jeg prøve å finne den ruta Bernt-Ole og jeg syklet for lang tid tilbake, riktignok opp Stenseth, men det blir vel samme tenkte jeg. La i vei innover svabergene mot Mellomdammen, inn på sti og til slutt fant jeg grusveien som går ned til Årbogen.

Scott'n må være med på det meste,
og den takler det meste også.
Men jeg begynner å lure om denne sykkelen og jeg
egentlig skal henge sammen...

Etter å ha ligget på relativ høy puls hele veien opp var det godt å få grus under hjula igjen. Det ble ikke så høy puls på sti denne gangen, litt vanskelig når jeg stadig må plukke opp telefonen for å sjekke hvor jeg er. Pushet av gårde på grusen, klokka føyk jo av sted, jeg hadde jo ikke antydet noe langtur i kveld. Men grusveien til Årbogen er ganske drøy, og det går en del oppover fra disse vannene til du kommer på toppen og det begynner å gå nedover igjen.

God fart nedover på grusen mot Årbogen, ikke en sjel på veien, tok det helt med i ro i svingene. Kom på asfalten på vei mot Stenseth terrasse, Nordlysveien. Den må tydeligvis gå litt nedover før den lille bakken ved Bjørkedokk, her ble det lett å ligge langt over 30km/t.

Startet på bakken nedover Stenseth, og allerede ved Kiwi merket jeg at her var det glatt, bakhjulet fikk en liten sleng i første sving, jeg bremset kraftig ned, og tok det helt med ro. Ved den neste siste brå svingen fra bunnen av bakken triller jeg bare rundt i gangfart. Men etter den svingen er det en ganske lang strekning, og jeg tenker, her kan jeg tråkke på litt igjen. Men på denne strekningen kommer det også en bil bak, og for å være høflig legger jeg meg litt lenger ut mot kanten av asfalten.

Og vips, da skjer det, sykkel sklir ned denne asfaltkanten som kanskje er ca 10cm høy. I ren refleks prøver jeg vel å komme opp igjen, og det går jo ikke!! Det hele ender med et brak, og det er nok venstre skulder som tar av for hele fallet. Bilen bak stopper og de kommer løpende ut og spør om det går bra. Bra og bra, det går vel ikke bra, med jeg skjønner nok ikke at kragebeinet er der og da. Folka i bilen tilbyr at jeg kan sitte på, de kan sykle sykkelen min bakken, putte den i bilen+++ Jeg takker nei til alt dette, tror jo at det er mulig å sykle hjem. Ikke putter man en drit-møkkete offroad inn i en Lexus heller :-)

Ulykken skjedde der den røde pilen peker.

Jeg merker med en gang at skulderen ikke er som den skal i det jeg prøver å trille ned bakken... Jeg ringer kona og avtaler at henne må plukke meg opp ved Nedre Eiker kirke, jeg kalkulerer at det går greit å trille/sykle dit. Så lenge jeg holder venstre armen stille går det meste greit. Det ender med at vi ikke klarer å få sykkelen opp på taket av bilen, og at jeg faktisk sykler hjem. Det gikk over all forventning (mest flatt).

Resten av kvelden tilbringes på legevakta og sykehuset, er ikke hjemme før 01.30 natt til mandag. Da med brukket kragebein og en god dose smertestillende innabords.

Er det mulig å være så uheldig igjen?? Er visst det..

//Glenn

800m til Nerdrammen-krasj 05.08.2012 19:52