Det er sykkelgleden som gjelder!

Ny tur til Tverken i dag, denne gangen med sønnen min. Men med Scott'n ute av døra ble gode råd dyre, eller...?
Vera har jo en gammel, nesten ubrukt Nakamura i boden... Den må vel kunne brukes :-) Frem med sykkel, pumpe og verktøy. Hennes stem peker jo rett til værs, og det går jo ikke. Heldigvis er det et slikt justerbart stem, så det var bare å rett ut. Deretter ble det fylling av luft, ca 3 psi i hvert dekk egner seg godt til Tverkentur med min vekt. En kort test på at gir og bremser faktisk fungerer etter sikkert 2 år ubrukt i bua. Snart klar..

Pedaler.. Nå er jeg veldig glad for å være standhaftig i går og si at Scott'n selges uten peder, ferdig snakka! Frem med skiftenøkkel, vips av med tunge stålpedaler for vanlige sko, og på med mine Crankbrothers Eggbeather på kun 270gram :-) Etter ca 10 min jobbing var Vera litt daffe Nakamura omgjort til en skikkelig racingmachine.

Vi tok heisen opp, og la i vei innover. Og jeg skal si Nakamuraen til Vera fikk kjørt seg, gikk og over stokk og stein, så det ristet i bagasjebrett og plastskjermer. Om jeg merker forskjell... Må nok bare si mindre enn forventet. Hvertfall så lenge det går sakte oppover, og det ikke er noe stress med å komme så fort som mulig til Tverken.

Ola og jeg valgte samme rute som Bernt-Ole og jeg på fredagen, ned til Landfallhytta. Og her er forskjellen mer merkbar.. Bremser! For Nakamuraen til Vera ikke skivebremser, men gamle felgbremser. Jeg kunne skrevet gode gamle, men de er definitivt ikke gode, bare gamle. Ned Blåstein var nesten ikke til å holde ut, forbremsen var så hardt å trykke inn at jeg nesten fikk krampe i hånda, og Ola kjørte nesten lett i fra. Veldig befriende å se bommen i bånn av Blåstein.

Jepp, det er sykkelgleden som teller, men det skader ikke med litt fett utstyr heller :-)

//Glenn