Tverken via Landfalltjern med Jon Halvor

Trening på sykkel 3.sept 2014

Jeg ligger litt etter med blogging av sykkeltrening om dagen, men jeg håper de fleste turene kommer ut på bloggen. Facebook og Endomondo er mer oppdatert.

Dette ble første tur etter Ultrabirken, 4 dager med pause! Jon Halvor hadde mest lyst en rask tur på beina opp ved siden av Kjøsterudjuvet, men kom på bedre tanker at vi kan jo utnytte sykkelen så lenge som mulig, det blir fort nok mørkt om kvelden.

Det ble opp Thorleif Haugs vei, Landfalltjern, Jon Halvor måtte bade, videre til Tverken og hjem via blåstein. Overraskende god fart opp til Landfalltjern, vi stresset ikke, passert vel demningen etter ca 40 min. Rekorden fra i fjor på lånt Cannondale står fortsatt, 38 min. Men dette er nære nok.

Jon Halvor stuper fra flytebrygga 3. sept 2014.
Han tippet ca 18C i vannet

Avtalen var at Jon Halvor skulle bade, og det er helt "innafor". Jeg tråkker litt rundt på gresset så ikke fluene skal finne ut hvor all denne svettelukta kommer fra.

Etter badestoppen gikk turen videre til Tverken, via grusveien.

Kort stopp på Tverken før vi valgte å kjøre ned Blåstein på veien hjem, selv med Jon Halvor sine tynne dekk (hybrid sykkel). Vi snakker ikke noe Bernt-Ole fart her, men helt greit.

Flott tur i supert vær.

Ultrabirken 2014

Drammen noen dager før 29. aug. 2014.

Det hele startet med usikkert rundt logistikken på dette rittet siden jeg gjør dette alene. Synes egentlig flere av gutta må skjerpe seg og stille til start i Birken igjen, trenger ikke å være Ultra'n, men vanlig Birken.

Enden på visa ble at jeg tok toget til Dal stasjon på torsdag ettermiddag, møtte en kar fra forumet til terrengsykkel.no jeg aldri har sett eller snakket med. Satt på videre i hans Golf, med et dertil knøttelite sykkelstativ. Min hang på nåde bakerst, hjula måtte vi ta av og putte inn i bilen. Videre overnatten jeg hos en vertsfamilie på Rena sammen med han. Det fungerte egentlig veldig bra, vi bodde veldig nære både nummerutdeling og start.

Så kommer dette med dekk. Med tanke på tiden jeg brukte, vet jeg at mange timers bekymring for hvilke dekk jeg skulle ha på sykkelen var helt unødvendig. Jeg hadde fint klart de 5.5 milene på grus med f.eks Ardent Race, kanskje brukt 10 min lenger, men det spiller liten rolle i sammenhengen. Nå ble det Schwalbe Nobby Nic 2.25 foran og Schwalbe Rocket Ron 2.25 bak. Begge med forsterkede sidevegger, som på Schwalbe-språket heter Snakeskin. Men usikkerheten om punktering var jo hele tiden til stede pga. litt lettere dekkvalg enn Ardent Race. Kombinasjonen fungerte faktisk svært godt hele veien, de triller godt på grus, og med tørt føre og mye stein ble ikke Rocket Ron glatte på svabergene heller.

Det å bo så nære start har sine store fordeler, du slipper å stå opp kl 04.00 for å rekke en buss fra Lillehammer kl. 05.00. Fredag morgen, klokka på 06.00, sto opp, god tid, god frokost, pakket ned, takket for meg og syklet rolig bort til start. Bedre oppladning foran et så langt ritt kan det ikke bli.

Så, endelig start på Ultrabirken 2014! Dette har jeg jo gnålet om siden høsten 2013, og veldig mye spenning skulle endelig ut av kroppen. Feltet dro av sted i svært behagelig tempo. Kan ikke sammenliknes med vanlig Birken i det hele tatt. Riktignok siger folk fra oppover mot Skramstad, men Ultrabirken tar en litt annen vei, så jeg ble ikke frakjørt så fort vi kom på grusvei. Dannet nok en slags baktropp, men ikke helt sist.

De første 5.5 milene gikk veldig bra, god fart på grusvei, og Rosinbakken kom til syne etter ca 2,5 timer på sykkelen. Rosinbakken går helt greit, den er jo ikke så lang og bratt som folk skal ha det til. Hyggelig med funksjonærer som deler ut rosiner og heier på oss få Ultrabirkere. Hordene fra fredagsbirken har ikke kommet så langt ennå.

På toppen av Rosinbakken står det skilt "Ultrabirken til høyre om 200m". Nå starter den egentlig Ultrabirken, grusveien har jo bare vært transport. Gjør en kort stopp, tar ut litt luft, og prøver å spise litt niste. Spise på sti, helt håpløst. Jeg mister kontakt med de få jeg syklet sammen med, trøkker i meg to brødskiver med syltetøy og kommer meg på sykkelen.

Stien vi starter på består for det meste av skobunn og stein. Mye stein, og spisse stein. Det blir faktisk litt trilling, ikke bra. Landskapet åpner seg litt, stien blir mer lik de hjemme, litt mer søle. Kommer meg over en ørliten "søle-myr", selvtilliten stiger. Litt mer sti og vi kommer ut på en skogsbilvei, og en matstasjon. For første gang i Birkensammenheng får vi servert både brødmat og salamipølse. Veldig godt, men håpløst å spise med litt puls. Stemningen er helt super, de fleste rundt meg har så god tid at de legger fra seg sykkelen og står stille og spiser.

Vi fortsetter noen hundre meter på grus, også bærer det inn på smal fjellsti. Sti av typen du finner på fjellet, med kun plass til en i bredden. Det er fortsatt mye stein, igjen litt trilling, men finner flyten litt lenger opp. 

Etter en stund vender stien nedover en slak fjellside, relativt teknisk. Jeg har en bak meg som tydelig ønsker å kjøre fortere, kjenner jeg blir litt stresse av det, men stopper ikke. I bunnen av denne slake bakken er det en "myrbekk", og med høy selvtillit fra forrige bekkepassering "gøtser" jeg ut i bekken. FULL STOPP, over styret og rett i bekken. Nesten som å bade, blir både våt og litt kald. Greit nok. Men det verste er at at jeg slår venstre lår kraftig i en stein. Det gjør utrolig vondt.

Han bak meg spør, "går det bra?", og hva i all verden skal jeg svare?? Jeg er jo like hel, ingen ting er brukket, jeg svarer "greit nok". Hva med sykkelen er neste spørsmål. Og den er faktisk like hel.

Det å sykle oppoverbakker etter fallet er nesten helt håpløst, det verker i venstre lår, jeg har mistet piffen, men bestemmer meg allerede nå at dersom kroppen holder og jeg klarer å holde sperrefristen så skal jeg fullføre. Jeg karer meg til Hafjell, får en krampe jeg ikke har kjent maken til i en slak grusbakke før vi skal kjøre deler av downhilløypene. Må bare stå helt stille å la krampene ri av. Fytti, har ikke kjent det sånn før.

Hafjell var rett og slett ikke morsomt. Det er bratte svinger, om igjen og om igjen. Også veien opp da! Aner ikke hvor lang tid jeg brukte opp, men jeg måtte nok gå 98% av veien. Låra er ikke gode..

Kommer meg til Pellastova, og det er 45 min igjen til sperrefristen. Her møter jeg fortsatt andre Ultrabirkere som ligger etter skjema. Men neste sperrefrist er langt unna, tar noen brødskiver og roer ned. Beina føles bedre, og jeg tråkker fra Pellastova med godt mot. Men jeg kommer ikke lang, i første kneik slår krampene så kraftig til i høyre lår at jeg må stå stille lenge. Faktisk hele umulig å gå. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg kommer meg videre. Går sakte, og jeg fant vel ut på dette tidspunktet at jeg må gå de fleste oppoverbakker resten av turen. Tiden på 8 timer kan jeg se langt etter.

Resten av turen er nesten en endeløs stiferd med blanding av flotte stier, oppoverbakker til fots, og nedoverbakker som jeg definitivt ikke ville ha kjørt ned på trening. Nå må vel Sjusjøen komme til synes snart?? Jo, der, langt borte er det noe som minner om Sjusjøen, og hvor i all verden er Lillehammer.

Endelig siste matstasjon, men det er fortsatt 19km igjen. Ultrabirken tar selvsagt en annen vei mot mål enn vanlig Birken, og nå har det blitt så sent at folk har kommet fra jobb og startet med joggeturen eller turen med bikkja, mens jeg, jeg sykler fortsatt sykkelritt! En svært absurd opplevelse.

Ballettbakken! Full gass mot mål, må ta det med ro i kneika der jeg fikk kramper i fjor, men ellers er det fri fart. Kjører forbi en sliten fredagsbirker, lurer på hvor lang tid hun har brukt fra Rena til Lillehammer?

I mål etter 10t og 7min!

Jeg er helt alene i målområde. Ingen speaker, noen få som kommenterer at jeg kommer helt alene, må jo bare at det med god humor. Utrolig godt å være i mål, klarer nesten ikke å gå, men det går jo over. Tid for dusj, samt ringe to andre fra forumet på terrengsykkel.no, de skal jeg sitte på med hjem :-)

Ultrabirken 2015? Mulig!

Dette ble et lang innlegg, men det var jo en lang tur også...

Glitrerunden med retur via Eiksetra og Skimten

Trening på sykkel 24. aug 2014
(Også en generalprøve på Maxxis Ardent Race før Ultrabirken)

Det er en god tradisjon å sykle Glitrerunden uka før Birken, holder tradisjonen ved like i år også. Kom endelig av gårde ca 12.20 (liker ikke å starte hjemmefra i øs pøs regnevær), og la i vei mot bakkene opp Stenseth terrasse og Årbogen. I dag valgte jeg veien opp istedet for gangstien som vi normalt sykler. Litt lettere å holde jevn fart når bakken ikke er fullt så bratt.

Ankommer Årbogen og starter på bakkene opp mot Ulevann (Urdevann). De er alltid lengre og litt seigere enn man tror, men jeg synes det går greit oppover. Det er såpass hardpakket grusdekke oppover mot Ulevann at jeg ikke merker så godt at jeg sykler med tyngre dekk enn normalt. Så alt vel for Ardent Race.

Passerer Ulevann etter ca 1t og 9min, litt vanskelig å si hvor mye tregere dette er i forhold til i fjor, jeg har jo syklet en litt annen vei oppover, men jeg innbiller meg at jeg ligger litt etter skjema. Jeg mener å huske at Jon Halvor og jeg klare Ulevann på akkurat timen, men det er noen minutter over. Jeg stopper ikke, men gir gass opp den lille bakken og setter kursen mot Vranglevollen.

Kort stopp på Vranglevollen, knipset et par bilder, hiver innpå en halv energibar og tråkker videre. God flyt nedover bakkene fra Vranglevollen. Ardent Race er et trygt dekk, det er helt sikkert. Sitter merkbart bedre i svinger med løs grus enn f.eks Rocket Ron.

Nå er det de flate lange grusstrekkene som står for tur, og her merker jeg at Ardent Race er tyngre enn typiske Birkendekk. Jeg må virkelig jobbe for å holde farten oppe. Pulsen blir høy også, såpass høy at syra kommer og farten må litt ned. Sykkelen føles treg og dvask. Jeg kan nok ikke legge all skyld å dekkene, men nesten 250g ekstra pr. dekk merkes. Vet ikke om mønsteret har så mye å si på flate grusstrekker?

Ved krysset ut i Vestsideveien er jeg nesten 10 min bak skjema fra i fjor. Og denne gangen var det heller ingen kuer og andre dyr som gjorde at jeg måtte holde farten nede fra demningen ved enden av Glitre.

Hiver innpå litt mer energi og starter på asfalten mot krysset opp til Eiksetra. Kjenner også at det er lurt å spise og drikke mer på slike langturer, mye mer fart i beina på asfalten nå enn forrige gang med Bernt-Ole. Da var det jo helt håpløst.

Kort stopp i krysset opp mot Eiksetra, tar frem matpakka og tenker jeg at fint kan spise mens jeg sykler rolig oppøver. Spising i motbakke fungerer dårlig, må gjøre en kort stopp for å fullføre matpakka. Burde vel egentlig skjønt det! Samtidig som jeg tråkker oppover blir himmelen bare mørkere og mørkere. Jeg aner vel hva som er i fære, og vurderer sterkt å snu, sola skinner jo i Lierdalen. Forsetter mot Eiksetra, kan jo ikke avslutte turen pga. regn. Igjen er det som himmelen åpner sine sluser, det bare bøtter ned. Full stopp, på med regnjakke, en liten pust i bakken, videre mot Eiksetra og Skimten. Ankommer Eiksetra og regnet ser ut til å gi seg, møter mange hyggelig folk som også er ute i regnet. Virker som folk var forberedt, de fleste kommer vandrende i store regnponsjoner.

Første kneika på dritarbakkene er relativt sølete, er det mulig å sykle opp? Og det er det, Ardent Race har et utrolig grep, selv på våt leire. Jeg klarer å sykle opp hele bakken, kanskje et halvt hjulspinn. Puls lang over 90% av maks på toppen av kneika, men moro at dekkene sitter. Tråkker noen få meter til, kryper til korset og triller. Med friske bein er det nok mulig å sykle enda lenger uten å gi seg. Jeg prøver på et par kneiker til, men er reservert pga regnet, og ikke minst, sliten i beina. Det blir å trille de bratteste kneikene opp dritarbakkene, men er imponert over feste til dekkene.

Moro å se dette krysset om sommeren, beveger meg ikke ut på myra, ser veldig bløtt ut. Men det må være noen som klarer å sykle over her med fatbike, tydelige spor :-)

Triller opp første kneika etter dette krysset, ganske bratt, kan sikkert sykles for de med stål i ben og armer. Videre innover mot Skimten imponerer Ardent Race meg stort. De sitter nesten som klister på våte svaberg og over røtter. Jeg prøver meg opp et stort og relativt bratt svaberg som jeg bare kunne glemme med Rocket Ron, tråkker rett opp uten å spinne! Så Maxxis har sine fordeler.

Helt nydelig å se Skimten igjen, og vite at nå er det nesten bare nedover. Været har lettet, av med regnjakke. Litt kål i den bratte steinrøysa inne i skogen på ved mot Tverken, men bortsett det går alt som en drøm. Ardent Race er jo tryggheten selv nedover, bare å koste på over hva du måtte finne av stein. Ta den siste setningen med en klype salt, det er nok folk som mener noe annet, og at enda tyngre dekk må til for å kjøre fort i skogen.

Full fart ned blåstein i dag også, må ta tre skikkelige gode oppbremsinger, armene er jo som gelé. Skjønner nå at downhill kan være veldig slitsomt.

Totalt en veldig bra tur.
Har vel nå bestemt meg for at Ardent Race utgår til Ultrabirken. Jeg kjenner meg såpass i ritt, vil jo ikke klare å ta det helt med ro på alle grusstrekkene frem til terrenget. Vil kikke på både km/t og pulsen. Lettere, men kanskje ikke fullt så solide dekk må på.

Tracking fra Endomondo finner du her:
Glitrerunden med retur via Eiksetra og Skimten

Prøvetur med Maxxis Ardent Race

Trening på sykkel 21. aug 2014

Etter punkteringen på Konnerud på tirsdag måtte det bli nye dekk på offroaden. Ultrabirken nærmer seg og jeg ser at vanlige Rocket Ron vil være en stor risiko å bruke mellom Rena og Lillehammer neste helg. Punktering vil jeg helst unngå.

Tilfeldigvis var jeg på møte i Sandefjord på tirsdag og fikk kjørt innom Bikeshop på vei hjem til Drammen. Etter mange tanker om dekk rasket jeg med meg to stk Maxxis Ardent Race 29" i 2.2" bredde. For dere som ikke er så inne i dekkdebatten om dagen kan jeg opplyse om at Ardent Race er noe kraftigere enn de dekkene som normalt følger med en sykkel du kjøper i butikken. Det er tyngre en et typisk Birken dekk, men er lettere enn dekk som blir brukt på rene utforsykler.

Som dere ser av bildet er mønsteret ganske normalt, og min første tanke var jo at dette må jo trille greit, selv om vekten og robustheten er mye bedre enn normalt.

Jeg bestemmer meg for runden opp Thorleif Haugs vei, Landfalltjern, Tverken og hjem via blåstein. Første del av denne turen er jo på asfalt, og merker allerede at dette ikke ruller like lett som jeg er vant til. De virker tunge og trege.

Jeg er senere ute allerede ved sykehuset kontra andre dager med Rocket Ron og Nobby Nic. Nesten 2 min tregere bare på den korte biten. Og det blir ikke lettere oppover grusen på Thorleif Haugs vei legger. Pulsen rett opp i over 90% store deler av turen oppover mot Landfalltjern. Ankommer Landfalltjern ca 4 min tregere en forventet, ikke bra.

Gleder meg stort over blikkstille vann på Landfalltjern, sola som akkurat ligger over tretoppene. Gjorde et forsøk på å ta bilde,panorama fra telefonen.

Fortsetter videre mot Tverken via Landfallhytta og skogsbilveien mot Myrdammen. Kort stopp på Myrdammen, vurderer 2 sek om jeg skal prioritere stien som kommer opp over Tverken, men dropper dette pga. tiden. Fortsetter på den korte stien mot Tverken. Og her kommer dekkene til sin rett. Merker med en gang at de har et mye bedre grep på våte svaberg enn de jeg er vant til å bruke. Det hadde regnet tidligere på dagen, og jeg hadde ingen problemer med å tråkke rett opp våte svaberg.

De flyter også godt over røtter og har ingen problemer med løs skogbunn heller. Men de har ikke den bredden som Rocket Ron 2.25, spennende hvordan disse vil "flyte" igjennom en myr.

Ankommer Tverken på ca 1:05, altså ingen rekord akkurat. Tar noen bilder og vurderer ned Aron, men valget faller på ned Blåstein. Tenker at Blåstein kanskje er mer lik nedfartene på Ultrabirken, samt at jeg trenger å kjenne mer hvordan disse fungerer på asfalt.

Tror ikke jeg har kjørt så fort ned Blåstein før. Disse dekkene gir trygghet ala Hans Dampf, selv om de ikke har samme tykkelsen.

Asfalten fra toppen av Blåstein og hjem, merker vel ikke noe særlig forskjell. Må bli en tur til før jeg bestemmer meg for å bytte dekk (igjen).

Noen bilder til å sammenlikne:

Mindre forskjell enn først antatt.
Maxxis Ardent Race til venste,
Nobby Nic 2.25 til høyre.

 

Tross ganske lave sideknaster er det svært godt grep oppover,
både på svaberg og gjennom søle

Mønster som liksom skal trille godt...
Tror nok det er ment nedover og ikke bortover.

Punktering på Konnerud

Trening på sykkel 19. aug 2014

Høsten er her og det betyr terrengsykkeltrening på Konnerud for Ola. Som skrevet tidligere prøver jeg å trene samtidig på Konnerud disse dagene.

La ut på Andorsrudrunden (siste del av Montebellorittet), litt daff i beina, og litt regn i lufta. Merker godt at høsten er kommet, godt med vindvest og løse ermer. Runden går greit, men merker at farten Bernt-Ole og jeg hadde her sist, det kan jeg bare glemme. Kommer ikke så langt opp i første bakken i terrengpartiet heller, legger skyld på at jeg er alene og blir reservert av det. Ankommer til slutt Hagatjernveien etter 56 min, det er vel 10 min senere enn i våres (før Montebellorittet). Hadde noen gode runder her da.

Bestemmer meg for å prøve terrenget over til Konnerudgata, surrer litt med på finne inngangen fra Hagatjernveien, sykler for lang, snur og kjører på innover i skogen igjen. God fart, nydelig flysti, alt vel.. Så brått i bitteliten nedover bakke, svosj, vable, vable. Til dere som sykler en del, dere kjenner følelsen med en gang, her er det noe som ikke stemmer. Jepp, definitivt noe som ikke stemmer, det blir bråstopp og sjekk av bakhjulet. Og diagnosen er kort, jeg kan jo høre lufta som fyker ut av dekket! Var ikke dette poenget med å kjøre slangeløst da, slike punkteringer skulle jo ikke skje.

Prøver desperat å pumpe inn mer luft slik at jeg kan få trille ned til Konnerud via asfalten og rekke frem til bilen til avtalt tid. Helt håpløst, hver gang jeg pumper fiser dekket bare mer. Jeg gir opp, finner rift i dekket og tenker at dette må jo kunne reddes med slange. Snur sykklen på hodet, av med bakhjulet, av med klissete dekk sammen med en herlig blanding av våt grus og guffe.

Inn med slange, redningen er nær. For et klin, men drit nå i det. Pumper litt luft i slange, og det ser bra ut. Klapper alt sammen og begynner å pumpe. Men hva i svarte! Samme lyden igjen? Det må være feil. Pumper igjen, og igjen, men dekket blir ikke hardere. Feilsøking, slange må sjekkes. Av med dekket igjen, ut med slangen, og joda, tror du ikke at det er en sprekk på over 1cm i slangen. Prøver å legge litt guffe i sprekken og pumpe igjen. Særlig. Helt håpløst. På med dekket igjen. Her må det trilles.

Klokka er over avtalt tid, må bare få kontakt med Ola og melde at jeg har punktert. Heldigvis har han med mobil og jeg får gitt beskjed, og han vil sykle meg i møte.

Etter en liten stund på asfalt kommer en tidligere kollega i bil (som jeg tilfeldigvis traff på parkeringen før trening), og han spør faktisk om han skal kjøre meg ned til Konnerud. Snakk om flaks. Da blir det sykkel på taket og retur til Konnerud. Vi treffer Ola like ved rundkjøringa på Konnerud, han skjønner jo ingenting når han som kjører bilen stikker hode ut av vinduet og sier "sykler du ned igjen?" Joda, Ola legger seg på hjul og tråkker nedover til sletta.

Alt vel ved bilen, stemningen god og vi har mye å prate om på veien hjem denne kvelden. Er vel over en time forsinka hjem, men pytt pytt.

Nå blir det Rocket Ron, og Ardent Race på.

Opp Aron - Tverken og sti ned til Myrdammen

Trening på sykkel 12. aug 2014

Sykkelen har vært på Bjørn Myhre (sjekk av knirkelyder, hørt den før?), og det endte med at de har byttet styrelager. Var ikke helt billig heller.. Hm. Men siden både drivlinje og styrelager er nytt må jo ting testes.

Jeg prøver også med kraftigere dekk foran for å se om jeg virkelig kjenner forskjell, og om denne kombinasjonen kan brukes på UltraBirken.

Jeg bestemmer meg for å trene både på bakker oppover og kanskje finne flyten på sti nedover. Ruta blir opp Aron, videre til Tverken, opp løypa mot Skimten, men inn på singletrack sti etter at skiløypa går slakt nedover før du går oppover igjen nede i "juvet".

Jeg finner rytmen og det gir god driv oppover Aron. Ingen knirk fra sykkelen foreløpig og det er jo et godt tegn. Like etter toppen av "Shanti" heisen sykler jeg ut i selve slalombakken og unngår på den måten den svært bratte bakken på anleggsveien. Her klarer jeg nå å sykle hele veien opp til juvet, må kanskje gå noen få meter, men kommer meg raskt opp på sykkelen igjen. Dette resulterer faktisk i å nå toppen av Aron på ca 28min. Fornøyd.

Hit men ikke lenger.
Syklet helt opp til der bildet er tatt.

Syklet opp resten av denne bakken,
måtte bare ta noen bilder.

Men det å pushe opp Aron tærer på kreftene, og det går merkbart tregere til Tverken enn ønskelig, blir fort litt reservert over steiner og glatte røtter når jeg er alene. Men kommer nesten opp en av de lengste bakken etter du krysser kamstrupløypa.

Ankommer Tverken og får med meg en flott solnedgang. Utrolig fint i marka på slike dager.

Turen videre blir bare knot. Merker at det blir kjøligere om kvelden nå, og tar på lange ermer på Tverken og legger i vei. Tror liksom at jeg skal cruse nedover mot Myrdammen på sti. Men det blir bare snurr, jeg er reservert som bare det, bremser mye og tar ting veldig med ro. Greit nok at det har regnet og ligger noen sølepytter og slikt rundt om kring, men med en slik fart kommer jeg ikke i mål på UB før svarte natta.

Det blir en stopp ekstra før Myrdammen, utrolig flott solnedgang. Jeg har allerede gitt opp forsøket på god tid, og nyter naturen og knipser i vei. Noen som vet hvor bilde er tatt?

Ankommer Myrdammer ca 20.45, og nå begynner å skumre. Velger raskeste vei nedover mot Landfalltjern. På Landfalltjern treffer jeg ivrig triatlonsvømmer ute i vanner med våtdrakt og full pakke. Godt det er flere som er ute å trenger litt sent. Han var helt alene i vannet for å si det sånn. Veien hjemover blir kort, grusen fra Landfalltjern og videre ned Blåstein. Og der møter jeg faktisk en ivrig syklist på vei oppover! Litt over 21 på kvelden.

Konklusjon på denne turen, det må også trenes litt mer sti nedover. Ikke bare klarte opp, men faktisk klare å kjøre samme stien ned. Nobby Nic fungerte helt utmerket foran, triller ikke så ille på asfalten heller.

Legger med link til Endomondo:

Tracking fra Endomondo

Sykkelmekking på høyt nivå - til å være meg

Mekking av sykkel (offroad) 11.aug 2014.

Jeg skrev jo i forrige innlegg at kjede nesten holdt på å ryke under Bernt-Ole og min tur rundt deler av Drammensrittet. Og hva gjør man da?

1. Leverer sykkel på verksted, lukker øya og sier "fiks det".
2. Ringer Bernt-Ole og hinter frempå at "hadde det vært fint med en mekkekveld i garasjen?"

Valget ble selvsagt nummer 2. Og der er tre enkle grunner til det:

• Sosialt samvær med sykkelinteresserte venner
• Billigere enn verksted
• Det er moro å lære mer hvordan sykkelen er skrudd sammen. Kanskje det kommer dager der verkstedet ikke har tid, eller deler ikke finnes å skaffe.

I dette tilfelle falt det punktet med deler ikke mulig å skaffe til. Shimano har hatt problemer med å levere drev i hele sommer, for denne operasjonen startet jeg egentlig på i mai. Jeg kjøpte både kassett bak, kjede og løpehjul på salg hos Giant Store Drammen i vinter, satt alt sammen på sammen med Bernt-Ole i mai. Men kjedet slurret på drevene foran. Fikk testet kjede, og det burde vært byttet for lenge siden. Greit nok tenkte jeg, da kjøper jeg de drevene foran og bytter alt. Det var enklere sagt enn gjort. Ingen butikker i Drammen kunne levere drev, og jeg tror ingen av nettsjappene i Norge hadde slikt på lager heller. Bikeshop snakket om lagerstatus i juli..., ikke morsom beskjed å få i mai.

Gamle drev. 

Men lang historie kort, Bikeshop hadde brått fått 24T drev på lager, men 38T hadde de ikke. Men via forumet til terrengsykkel.no kom jeg i snakk med kar som faktisk hadde korrekt 38T drev liggende som ville selge meg billig.

Nye drev på plass

Hele drivlinja ny.

Og med både 24T og 38T drev ble det mekking. Jeg hadde fått hint at det var mulig å løse begge drev uten å ta av kranken, men det kan ikke stemme? Vi fikk det ikke til, dermed sier Bernt-Ole, "da tar vi bare av kranken da." Eh.., skummelt! Men faktisk var det enklere enn antatt. Kranken løser du enkelt med to skruer på venstre krankarm og trekker hele greia ut på andre siden.

Dermed ble det å bytte drev en lett sak. Men det skal sies at jeg hadde nok jobbet litt hardere hjemme i min egen garasje, for så mye verktøy hadde jeg rett og slett ikke for hånden. Det krever diverse Torx nøkler for å få dette til.

Resultatet ble knallbra, nesten som en ny sykkel. Girene går kjempeenkelt, og ingen lugging mellom det store og lille drevet foran heller :-)

Alt fiksa på ca 1t og 30min :-)

Deler av Drammensrittet i rittfart - sammen med Bernt-Ole

Trening på sykkel 9. aug 2014

Det hele startet i dag med en SMS fra Bernt-Ole, "klar for å sykle i dag?" Jo, var jo det, litt trøtt i kroppen etter en litt for sen fredagskveld, men hadde jo tenkt sykkel i dag eller i morgen. Kort sjekk på yr, joda, det passer nok best i dag.

Oppmøte i bånn av Konnerudbakkene ca 14.20, en rask avgjørelse på opp Konnerudbakkene eller opp til Austadveien og videre inn til Hellashytta. Valget falt raskt på det siste. Det var vel rolig tempo i ca 50-60 meter før jeg måtte si fra til Bernt-Ole at jeg var litt daff i kroppen i dag, og at jeg ikke orker rittempo opp hele Austadbakken. Jaja, hører jeg der fremme, og farten går litt ned, mens pulsen min heller går litt opp.

Vi starter på Austadveien i greit tempo, men vi begge ser et par på racer og hybrid der fremme. Det sies ingenting, men jeg tror vi begge tenker at de der, de må vi jo forbi. Farten holdes oppe og vi nærmer oss paret. Vi passerer paret ved Kiwi på Fjell, men det har kostet krefter (jeg snakker for meg selv nå). Ligger først en stund og tenker at dette går jo greit, selv om det er slitsomt. Helt til Bernt-Ole bare raser forbi like før avkjøringa til Fjell Kirke, da er det ikke greit lenger. Jeg klarer ikke å svare på den farten, og må bare bli værende i min fart. Jeg har også glemt hvor trassen til Drammensrittet var, mener vi svingte inn ved kirken og videre inn via Galterud skole, men ikke i dag. Vi braser inn på grussti som går rett til værs, bratt og bratt og enda brattere. Pulsen rett opp i røde sone, og der skal det visst bli værende en god stund.

Vi sykler på grus en god stund, oppover og oppover. Brått svinger Bernt-Ole inn på sti (ikke helt single-track, men definitivt ikke grus). Denne stien er ikke kjent for meg i begynnelse, men etter stund begynner det å demre, vi er på god vei mot kølabånn. Her er det nydelig flytsti, ikke for mye tekniske krumspring, det er bare å gi på det du orker. Merker at fulldemper er helt på rett her, men klarer allikevel ikke helt å ligge tett på hjul med Bernt-Ole.

Vi roer ned litt på grusen ned mot Konnerud skistadion og videre på asfalt videre til Andorsrud. Jeg har fått igjen litt krefter og merker at kjente trakter gir ekstra energi. Nå er vi inne i treningsløypa før Montebellorittet og her vet jeg bedre hvor jeg kan tråkke på, og hvor jeg bør hvile.

Jeg kommer nesten opp første bakken etter at du svinger av fra grusen og begynner på terrengpartiet. Feiget vel litt ut pga. litt for store stein i løypa. Pulsen ender vel på 93% av maks, men det er moro å nesten komme opp denne bakken. Litt trilling noen meter og på sykkelen igjen. Her er det bare å gi jernet, med 29" fulldempa sykkel klarer jeg å kjøre fra Bernt-Ole. Det skal sies at han stilte med 26" hardtail i dag, 29" er på rep. Det blir på terskel og langt over 90% av makspuls helt bort til brua ved Sagdammen. Her gjør vi en ørliten stopp for å gå igjen pusten. Dette partiet på Konnerud er kanskje noe av mest morsomme jeg kan sykle. Begynner å kjenne det godt nå, og vet klart hvor det er mulig å tråkke til for å velge rett spor.

Vi gjør en kort stopp ved Bremsetjern, overlever en liten skur og tråkker videre. Nå ligger Bernt-Ole først igjen, og det er nok like greit, her kjenner jeg meg ikke så godt igjen. Vi drar hele sløyfa til Drammensrittet og kommer ut ved Hagatjern, kort på asfalt mot Solsetra, så et langt stykke på grus før vi ender på sti igjen. Nå snakker vi nok mer single-track, både røtter og steiner.

Akkurat i det jeg skal gire ned før en bratt bakke (som Bernt-Ole klarte å sykle opp) merker jeg at kjede hoppen innenfor det minste drevet foran, arg! Jeg hadde jo også lyst til å ta denne bakken (kneika). Må trille opp. Setter på kjede igjen, men klarer kun et tråkk, kjede av igjen. Hva i svarte!?!? Prøver igjen, men det samme skjer. Triller ned til Bernt-Ole og vi finner feilen. Det er jo like før kjede er i ferd med å ryke! Også midt inne i skogen, er det mulig? Har jeg med ny kjedelås... Eh, nei. Bruker jo bare sånt på Birken, for der kan jo alt skje.

Det fungerer greit på det største drevet foran, og så lenge jeg ikke legger veldig belastning på. Det igjen resulterer i liten fart og trilling i oppoverbakkene. Noe så irriterende. Heldigvis er det ikke så langt igjen til asfalten mot Konnerud sentrum.

Vi prøver å sykle sammen mot Konnerud sentrum, men jeg merker jo at dette knirker og knaker mer enn det burde. Slutten på turen er at jeg ringer til kona og hun møter meg på Konnerud senter, mens Bernt-Ole gir gass igjen og sykler hjem.

Totalt en kjempetur, som bare sluttet litt brått og kjedelig. Men for all del, det kunne jo vært mye verre, hva om kjede hadde røket? Tør ikke tenke tanken. Men fordi Shimano ikke har klart å skaffe drev til 2 delt XT krank i hele 2014 har vel bare ventet på dette. Nå blir det å mase ekstra på Bjørn Myhre om å skaffe til veie deler så jeg får sykkelen ut i marka igjen :-)

Tracking og slikt fra PolarPersonaltrainer.

Deler av Drammensrittet 09.08.2014 2:09 PM

Stitur til Storsteinsfjell

Trening på sykkel 3. aug 2014

Jeg skulle jo egentlig ikke sykle i dag, kjørte jo hardøkt med 5x4 intervall i går. Men når Bernt-Ole sender SMS og hinter frempå om en sykkeltur må jeg bare ut på tur.

Det ble kort oppvarming bort i Bernt-Ole, en kort pause før vi la i vei mot Årkvisla, videre innover på grusvei. Brått tok vi en sti som gikk rett inn i skogen og nedover (helt merkelig), planen var jo oppover. Men de bakkene som går ned, de går jammen opp også. Vi kjørte visst bare ned en slags dump før det gikk bratt oppover på sti igjen. Slitsomt men moro.

Vi valgte grusveien oppover mot Storsteinsfjell, tok en kort stopp på Furuhall. Men med så høy luftfuktighet som i dag ble ikke stoppen lang. Fluene var over oss med en gang. De bare elske svette.

 Litt mer grusvei før vi svingte til høyre inn i skogen og singletrack sti mot Storsteinsfjell. Rett og slett helt konge. Akkurat passe teknisk, det er mulig å sykle veldig store deler av veien. Noen kneiker må trilles, helt greit.


Jeg har ikke vært på Storsteinsfjell om sommeren før, rett og slett en ny morsom opplevelse. Og med sykkel, helt konge!

Men dagens dekkvalg var en fadese fra min side. Jeg trodde jo planen var grusvei til Tverken eller lign, ikke inn i tåkeheimen med glatte svaberg og røtter. Selv med lite luft ble Rocket Ron altfor glatte i dag. Bernt-Ole hadde ikke samme utfordring med sine Maxxis Crossmark. Noen våte svaberg, og svosj, dekkene skled unna. Ikke moro. Kanskje jeg også må prøve dekk fra Maxxis? Jeg har prøvd Crossmark en gang tidligere (på 26"), og likte de ikke noe særlig, men det finnes jo andre modeller. Tenkte kanskje å gi Maxxis Ikon en sjanse, tiden vil vise. Hm.. Kanskje enda et hjulsett med Hans Dampf ferdig montert?

Ikke mye utsikt fra Storsteinsfjell i dag. Men jeg kommer tilbake samme veien med finere vær, det er helt sikkert. Kanskje det er mulig å sykle opp via Aron->Tverken også?

Tracking fra Endomondo

Vestfossenrunden med Bernt-Ole. På offroad

Trening på sykkel, 14. juli 2014

Etter to uker med deilig ferie på Rhodos gjelder det å komme i gang igjen. Ble null meter med sykling der nede. Riktignok ble det to økter med spinning, men det blir ikke det samme.

For Bernt-Ole er det offroad'n som gjelder om dagen, og det passer meg perfekt. UltraBirken er som kjent i slutten av august, og skal jeg ha sjanse til å klare å gjennomføre må de fleste turene før UB sykles på offroad. Kan fort bli litt for godt vant med farta på racer, og dermed svært skuffa etter bare noen meter på asfalt med offroad.

Fortsatt flott vær i Norge, ble kort-kort, dro i vei oppover mot Hokksund i relativt god steam. Farta fungerte greit til Bjørn Myhre, da måtte jeg spørre om dette virkelig var rolig tur som avtalt. Ble litt revet med fikk jeg tilbake, men vi kan godt roe ned. Greit nok, og det gikk vel litt roligere til Hokksund.

Over til Vestfossen gikk det helt greit, skal jo merke bakkene, og deilig med offroad, vi kunne bare tråkke i vei der de jobber med veien til Vestfossen, ikke nødvendig å kjøre rundt som på racer.

Bakken opp fra Vestfossen ble tung, kanskje litt for mye gyros og andre godsaker på Rhodos?

Bernt-Ole ledet an over til Mjøndalen, og vi begge to det med to opp bakken ved Ytterkollen. Når du ikke helt har dager er det rart å tenke på at jeg klarer over 20km/t opp den bakken. I dag var farten ca 12km/t. 8km/t opp en bakke er ganske mye... Farten må opp.

Vi valgte grusen over E134 og fikk noen fine drag. Jeg lå på hjul inntil de siste meterne før toppen av hver "dump" bortover, og klarte vel å lure meg først opp bakken er par ganger. Greit å se at også andre har spist godt på ferie :-) Den siste bakken før Gulskogen lå jeg på hjul ganske lenge, men måtte slippe. Det er godt at vi vet vår plass i rekka.

Litt uvant med terreng igjen, følte jeg knotet ned fra anleggsveien og mot Gulskogen. Der er en relativt enkel sti, som Jon Halvor fint kjører på sin hybrid. Skylder litt på at det begynte å mørke (men den er tynn).

Asfalt hjem, og nok en flott tur rundt Vestfossen. Snittpuls på 143 tilsier nok at jeg kunne ha tatt i mer. Nytt forsøk om noen dager.

Vestfossenrunden fra Endomondo

Spinning på Rhodos - Sunwing Kallithea

Trening på spinning, 8. og 11. juli 2014

Kort oppsummering av spinning på Rhodos.

Planen var å leie racersykler for både Ola og meg, men i det vi ankom sykkelsjappa skjønte vi raskt at det ikke kommer til å skje. Karen dro frem to par slitne offroadsykler som kanskje var fra 90-tallet. Forhjulet gikk nesten ikke rundt, og vi skjønte raskt på gutta at dette ikke blir noe særlig.

Punkt to som taler imot sykling på Rhodos er trafikken. På veien mellom Rhodos by og Sunwing kjører de rett og slett som gale. Ikke finnes det noe sykkelsti, veiskulder eller noe i den duren. Dermed ble det spinning inne!

Det ble to gode økter med intervall, første økt 4x4 (2 min pause). Veldig varmt, selv på morgenkvisten (ca 09.00)

Den siste økta kjørte jeg på formiddagen, og den var nok ikke noe kjøligere.
Pyramideintervall 3-4-5-5-4-3. Det ble noe tyngre enn forrige økt, men nådde 93% av makspuls, fornøyd. Trodde jeg nok skulle svømme ut av treningsrommet i svette, men det gikk greit.

Lillehammer - Oslo 2014 - ny personlig rekord med blandede følelser

Lillehammer - Oslo 28. juni 2014.

Klokket inn på 5.48 og ny personlig rekord. Egentlig veldig moro å se 5 tallet i mål, men jeg sitter igjen med en litt blandet følelse. Det hele starter kanskje i Drammen og været.

Som vanlig er jeg mer normalt opptatt av været, og spesielt rundt sykkelritt eller skirenn. Fint vær har så mye si for totalopplevelsen (synes nå jeg da). Etter en veldig stressa uka med mange prosjekter i hulter til bulter på jobben, og med yr som melder om opptil 25mm nedbør på lørdag setter jeg med i bussen til Lillehammer med tanken, går dette bra. Ferien er jo like om hjørnet, vil jo ikke ødelegg den for familien.

Litt regn oppover mot Lillehammer, men god stemning i bussen gjør at alt ser litt lysere ut. Og når vi våkner opp lørdag morgen er faktisk mye lettere vær og litt sol på himmelen, dette kan faktisk bli rett så bra.

Pepp-talk med "6:00t eller bedre laget" ved Håkons Hall, vi blir enig om å kjøre Belgisk-rulle og dersom noen punkterer er de på egenhånd. Greit nok. Ved start blir det brått konkludert med at vi ligger på halen til 5:30 laget så lenge som mulig. Greit nok tenker jeg, vi holder vel ikke så lenge bak dem når de er ferdig med oppvarming og setter opp farta. Men joda, vi følger på, det går i rykk og napp, men jeg merker allerede etter kort tid at det går til tider litt fort i oppoverbakkene. Prøver å kommer meg lenger frem i feltet slik at jeg ikke slipper halen dersom det kommer en lang bakke.

Etter ca 1 time svinger vi ut på hovedveien før Smedmoen, ca 33km kjørt. Og opp mot Smedmoen er det rett og slett en kjempelang bakke. Laget henger på 5:30 gruppa opp bakken, og da var det kjørt. Laget blir lengre og lengre borte. Jeg klarte rett og slett ikke å følge opp bakken. Jeg ser fortsatt gruppa over toppen og prøver alt jeg kan på å kjøre inn luka alene. Dette resulterer vel i nesten 30min med puls langt over terskel, som igjen resulterer i sure beina. Det er så vidt jeg klarer å få kontakt med laget ved Gjøvik, men da jeg har kjørt så lenge på maks at det klarte jeg ikke.

Etter dette ble jeg syklende sikkert 2-3 timer alene. Og det tærer både på kreftene og humøret. Kommer i kontakt med et par andre grupper, men de tråkker også altfor fort i bakkene. Gjør en tabbe med å stoppe raskt på en matstasjon (ca 75km), og dermed fyker det fordi et lag som jeg kunne hengt på. Tråkker videre alene igjen, og møter selvsagt en god regnbyge. Da kom det mange mørke tanker om at dette gidder jeg ikke igjen osv.. Ikke bra. Kommer i kontakt med er par andre fra Atea som har falt av laget, og humøret stiger igjen. Vi blir enig om å prøve å kjøre oss 3 sammen til mål, slik at vi får en fin tur alle sammen. Vi er alle kalde og våte og stopper på matstasjonen like etter Minnesund. Veldig godt med en pust i bakken, og enda bedre med varm rabarbrasuppe og kaffe. Humøret mye bedre selv om det er drit kaldt. I det er er ferdig suser Atea 6t alle med forbi og jeg kaster meg etter. Men det er ikke lett å ta igjen et lag som kjører i nesten 36km/t fra 0. Får drahjelp av to spreke jenter fra Eiker CK, de har bare syklet fra Gjøvik og stiller med ganske så friske bein. De tetter luka og vi ligger en god stund på halen til 6t alle til mål.

Men så skjer det igjen, en litt lengre slag motbakke, kreftene bare forsvinner ut av beina, og jeg slippe dette laget også. Men etter en stund kommer det ei dame fra Sandefjord sykkelklubb opp på siden og sier "kom igjen, vi prøver å kjøre oss opp igjen". Kan jo ikke gjøre annen enn å bite tenna sammen og prøve. Men vi klarer det ikke. Vi bytter på å dra og jeg merker at dette gir meg nye krefter. Vi plukker opp ei dame til fra samme sykkelklubb og dermed er vi tre. Jeg hadde nok mest kjørestyrke på flatene, og med medvind klarer jeg å ligger i front det meste av tiden. Vi sykler sammen til toppen fra begge Frongerbakkene. Hun ene får problemer med giret og velger å stoppe for å sjekke det opp. Jeg velger å fortsette i samme tempo, vil jo ikke stoppe nå, så nærme mål.

Vi passerer 6t alle til med ved Eidsvoll, men jeg blir tatt igjen av disse opp bakken fra Olavsgård. Sykler sammen med disse til mål og får en god avslutning på det hele.

Neste år velger jeg nok ikke noe lag ala "bedre enn", men alle med.

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 176.68 km in 5h:48m:23s using Endomondo.

Første oppsett av slangeløst - offroad

I dag kommer det ingen oppdatering på trening, men min første erfaring med oppsett av slangeløst på terrengsykkelen.

Slangeløst er jo veldig i vinden om dagen, og har nok vært det i noen år for de mest hardbarka allerede. Konseptet er som bildekk, dekket sitter på felgen uten noen slange inni. Et bildekk er så kraftig at det står fint mot felgen på egenhånd, mens i sykkelverden trenger man en latexblanding som på folkemunne blir omtalt som "guffe".

Oppsettet krever felger som er klargjort for slangeløst oppsett. Det er også en fordel med sykkeldekk klargjort for dette.
Prosessen er som følger:

1. Monter spesialventil for slangeløst oppsett. Dette følger ofte med sykkelen dersom felgene er klargjort for dette.
2. Monter dekket på felgen som normalt.
3. Pump opp dekket så hardt at dekket smeller seg fast i felgen. Pop'er er også et uttrykk i denne sammenheng. Jeg måtte bruke luftkompressor for å få det til på min felger, men det finnes enklere felger å få dette til med. Normalt skal det være mulig å få det til med en vanlig fotpumpe. Dersom det ikke er mulig for dekket å pop'e seg fast i felgen må du skru ut innmaten av ventilen. Det følger alltid med verktøy til dette. Dette sørger for høyere trykk fra kompressoren. Jeg måtte gjøre dette på mine felger.
4. Monter så innmaten i ventilen tilbake (dersom du behøvde dette)
5. Ta ut lufta igjen, og ta opp litt av dekket på en ene siden.
6. Hell i guffe og sett på dekket.
7. Pump opp til ca 35 psi med kompressor igjen.
8. Rist på dekket til du ikke hører guffa fordele rundt i dekket. Jeg hadde litt problemer rundt ventilen, hørte det lakk luft. Ristet bare flere ganger, og pumpet luft flere ganger.
9. Sjekk dekket med såpevann eller fyll trillebåra med vann. Jeg gjorde det siste og stappet deler av dekk og felg oppi. Se etter luftbobler.
10. Ut på tur.

Jeg har ikke fått gjort punkt 10 ennå, blir jo spennende å se om lufta holder seg i dekket til i morgen.

Hvorfor gjør jeg så dette? Hva er fordelen?

Fordelen skal være at dekket triller bedre med mindre lufttrykk. Dette igjen gir bedre feste i terrenget, spesielt opp litt kronglete kneiker med blanding av stein og røtter. Du skal spare ca 100 gram pr. hjul. 100 gram høres kanskje lite ut, men i og med at dette er roterende masse på en sykkel skal det utgjøre en del. Det gjenstår å se. Guffa tetter også små hull i dekket som kan komme av spisse steiner og lign, så faren for å punktere minsker betraktelig.

Jeg tar det første spørsmålet sist.., hvorfor gjør jeg dette. Rett og slett nysgjerrig, og en del fordi alle snakker om hvor bra dette er.

Dersom felgene dine er klargjort for slangeløst koster ikke dette all verden heller. En flaske guffe som holder til ca 8 dekk koster ca 120 Nkr på nettet.

Jeg håper å komme med noen oppdatering fra de to siste ritt også...

Montebellorittet 2014 - ny personlig rekord, 2:28:44

Montebellorittet 2014.

Rett og slett en stor opptur!

Dette rittet ble litt spesielt i og med at også Ola stilte i klassen 12 år. De startet 30 min etter meg, og heldigvis stilte Bernt-Ole og Sindre opp i 32km åpen klasse, bare 5 min etter Ola. Nå var det ikke bare meg som skulle ut på ritt, jeg skulle også ha med meg en sønn som mildt sagt var litt på tuppa. Men jeg husker tilbake til første ritt med Umoe IKT, Kongerittet for noen år tilbake. Jeg som voksen var jo helt håpløs da, skjønner godt at en på 12 ikke var helt seg selv fredag kveld.

Alt om morgenen tok litt lenger tid, hadde satt avreise ca 09.30, ble nok lett 09.45.. Ankomst Sande ble nok nærmere 11.00 enn 10.30, men denne gangen droppet jeg 400,- i cash, og visste godt hvor alt med startnr og slikt var. Og alt var jo pakke og klart. Eneste bekymring var oppvarming, men jammen fikk jeg skviset inn et par runden på gresset før start. Fornøyd.

Bakken opp fra Sande er like tung i år som i fjor, og jeg synes nok at det går saktere. Siden vi syklet samme runden for en uke siden har jeg jo bakken i frisk minne, og tenker at dette går aldri på målet om ca 30 min til toppen. Men skiltet med 200m til spurtpris kommer litt raskere enn forventet og toppen nåes på ca 32min. Raskere enn i fjor. Dette gir inspirasjon til å bare klemme til i terrengparitet som kommer ca 200m etter toppen. Pulsen rekker å kanskje å synke litt, men første bakken i terrenget er tung, men jeg kommer opp. Klarer nesten å sykle opp første "steinrøys" (det er jo ikke helt en steinrøys). Men jeg merker at jeg har altfor mye luft i både dekk og bakdemper. Sykkelen spretter rundt på alle steiner som er. Burde nok stoppet og sluppet ut luft av dekkene, men skal det bli noen god tid, glemt det.

Ut på grusen er det bare å finne en så høy fart som mulig uten å gå helt i kjellern. Pulsen ligger nok tett opp mot 90% av maks, synes bakkene er tunge og kjører innpå litt mat (les energibar). Det hjelper jo en del.

Det er heldigvis lange nedoverbakker før grusveien langs Majordammen, deilig å få hentet seg litt inn. Nå er det bare å tenke på at denne runden har jeg klart på ca 1:30 tidligere i uken. Og tiden er godt på min side.

Men etter å ha gått opp en steinrøys skal jeg prøve noe dumt. Her har jeg klart å sykle på trening, og jeg tenker at det er bare å gutse på. Burde ikke gjort det veit du, bakhjulet spinner på en stein, og vips sykkelen forsvinner under meg. Det ender med en velt. Skrubber opp litt på høyre armen, svir jo som fy, men ikke verre enn at jeg kan fortsette som normalt. Klarer jeg aldri et ritt uten småskader tro?

Så er det opp den bratte bakken før vi ender ut på asfalten mot Konnerud. Deilig med litt asfalt, her kommer jo harde dekk til sin rett. Og hard bakdemper også.

Siste terrengparti var jo supert i fjor, i år blir det som en sprettball. Harde dekk og hard demper er ikke bra miks i terrenget. Ved første bakke tar jeg faktisk meg tid til å slippe ut litt luft, orker ikke tanken på å spinne opp siste kneika og velte en gang til. Mindre luft gir bedre grep, og jeg kommer fint opp siste bratte bakken i terrenget.

Jeg har nå et håp om en tid på ca 2:20, men beina er tunge, og runden over toppen av Haukåsløypa er alltid tyngre og lengre enn jeg ønsker. Nå kommer alle sprekingene på 26" hardtail (de jeg kjørte forbi nedover for få min siden). De bare tråkker og tråkker, og jeg klarer å følge på. Irriterende.

God fart ned siste bakken inn på Konnerud Skistadion, litt tungt opp første kneik på asfalten, men så er det strake veien til mål Vannvittig gøy å se at klokka ikke drar over 2:30, men holder seg unna med god margin.

I mål på 2:28:44 :-) Helt nydelig. Bare å nyte stemningen på Konnerud, det fine være og ikke minst, følelsen av å ha slått min egen rekord fra i fjor.

Jeg får tak i Bernt-Ole på telefon, og det viser seg at gutta har syklet mye raskere enn jeg hadde forutsett. Min dårlig tipping lå på 4 timer, men gutta var allerede ved golfbanen like nedenfor stadion. Dropper mat og sykler gutta i møte. Ola er også superfornøyd med tiden og smiler godt når vi møtes. Jeg sykler sammen med de til mål, tråkker på litt ekstra og rekker å ta bilde av Ola i det han sykler i mål.

Rett og slett en super dag. Jeg kommer tilbake i 2015.

Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 42.00 km in 2h:28m:44s using Endomondo.

Hokksundrunden på offroad

Trening på sykkel, 22.mai 2014

Veldig kort bloggpost. Dette ble enkelt og greit Hokksundrunden med Jon Halvor. Ikke noe poeng å ta seg helt ut før Montebellorittet, men allikevel holde beina i gang. Ikke er det så stor fare for å stupe over styret på runden heller.

Det ble en passe rolig tur, burde nok vært ørlite mer rolig på slettene, ble litt revet med av fint vær. Det ble til at jeg dro det meste av veien, Jon Halvor koste seg bak. Tok det med ro i bakkene, ingen rekord opp bakken ved Ytterkollen denne gangen.

Totalt sett en veldig bra ut. Ikke sliten ved ankomst Åssiden, men merket at vi hadde vært ute :-) Noen ganger er det veldig deilig å bare kjøre den vante runden.

Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 34.28 km in 1h:23m:36s using Endomondo.

Siste del av Montebelloritteløypa

Trening på sykkel, 20.mai 2014

Løypa ser veldig bra ut.
Supre klopper.

Etter en relativ hard tur til Tverken i går kveld kjente jeg det godt i beina de første bakkene etter krysset ved Vestbygda skole og utover Andorsrudveien. Men jeg hadde jo lovet Ola å være tilbake ved Konnerud skistadion ca 19.30. Målet var rundt hele løypa som forrige tirsdag, men uten innlagte pauser. Heller kjøre jevnt og i min eget fart.

Beina var tunge frem til terrengpartiet, men der våknet de til. Måtte vel bare varmes litt mer opp? Klarte å sykle lenger opp i første bakken enn normalt, er den mulig å sykle opp tro?

Klarte å holde både puls og farten oppe rundt resten av runden, og klokket inn 19.31 på sletta ved Konnerud Skistadion. Typisk at treninga til Ola hadde sluttet 10 min før i dag. Men siden Herman var syk denne tirsdagen ville Ola vise meg mange av de stedene de trener, så vi la i vei oppover i skogen bak stadion (over Jarlsbergveien og videre oppover). Ola klarte både balanseplanken og over en bekk, mens jeg skulle tøffe meg å sykle ned et dropp. (Bratt skrent). Jeg ble til og med advart av Ola. Dette endte i trynings over styre og skjevt forhjul!! Skrubbsår på kneet også. Arg!! At jeg aldri kan lære. Og ikke minst, stolheten! Hvor skal dette ende. Jeg må jo lære.

Vi måtte jo sykle slukøret bort til bilen, hjulet kan definitivt ikke brukes på Montebellorittet i den stand det er nå.

Når denne bloggen skrives kan jeg jo rette en stor takk til Bjørn Myhre som rettet hjulet på onsdagen (levert og fått igjen på samme dag). Men hjulet har visst fått seg en trøkk som tilsier at det ikke kan bli like bra som nytt. Og det gjør jo episoden med droppet enda dummere. Men jeg håper at jeg er en dyrekjøpt lærdom rikere.

Ser frem til Montebello på lørdag.

Endomondo Mountain biking Workout

Gjennomkjøring Montebellorittet for gutta

Trening på sykkel 18.mai 2014

Ola og Herman har bestemt seg for å gjennomføre ungdomsutgaven av Montebellorittet, fra Sande til Konnerud. Dette er første gang gutta stiller i et skikkelig sykkelritt, så jeg tenkte det var greit med en gjennomkjøring.

Vi kjørte bil til start i Sande, parkerte, og la i vei. Optimismen var stor de første meterne selv om jeg hadde prøve å advare om at det hele starter med en lang bakke på 9km til toppen.

Bakken ble lang, og lengre enn lang. Det kom noen få utbrudd som "jeg hater bakker", men samtidig kom det flere kommentarer som "se 'a Herman, her var det fint, her kunne vi telta i sommerferien". Og det ble mange stopp oppover mot toppen for å se på bekken som renner pent og pyntelig ved siden av veien mot toppen av 9km bakken. Ola holdt faktisk på å kjøre på den karen som lå å solte seg på grusen. Alt slit ble glemt et lite øyeblikk, ikke hver dag vi ser hoggorm! Ormen var daff som søren, flyttet seg ikke en mm, men snudde på hodet og kikket litt på fotografen i det bilde ble tatt.

Etter nesten 1t og 24 var vi faktisk på toppen, 8.2km fra start. Det var nok en liten indre seier for gutta å ha gjort unna monsterbakken fra Sande. Nå ventet morsomt terreng, det hadde vi ventet lenge på.

Første kommentar fra Ola etter noen meter inn i første terrengparti, "jeg trodde det skulle være sti jeg, ikke en skogsbilvei!" Tror kanskje gutta har syklet litt over middels mye sti med Bernt-Ole og meg det siste året. Er jo ikke akkurat skogsbilvei mellom Strutåsen og Solobua på sommerstid. Heldigvis ble skogsbilveien til sti og utfordringene sto i kø. Men gutta klarte brasene overraskende bra, og de var nok litt skuffet når det hele var over. Det burde jo vært mye mer terreng.

Endelig terreng etter nesten 9km
oppoverbakke.

Ut på grusen igjen, og her kommer min tabbe, jeg hadde nok snakket løst om at etter terrengpartiet var det stort sett nedover mot Konnerud. Vi hadde jo allerede passert toppen. Vel..., det er nok litt feil. For når du ligger på høy puls under rittet tenker du ikke så veldig mye på om det var noen ekstra kneiker etter bakken fra Sande. Det kom noen flere kommentarer ala "jeg hater bakker" og gutta trodde nok at vi kom til å bruke minst like lang tid hjem som dit vi har kommet, godt innenfor "det store Bergvannet".

Vi kom oss opp de siste bakkene også, og humøret var nok stigende når jeg kunne melde at vi hadde gjort unna ca 3km på 10 min med slak nedoverbakke. Gutta startet litt å kjenne seg igjen også, gjorde ikke noe det heller.

Asfalten ved Andorsrudveien ble kjærkommen, alt triller så mye lettere på asfalt når du allerede har syklet noen mil på grus. Gutta konkluderte raskt med at de ikke orket å sykle hele veien til "mål", så vi stoppet i krysset ved Vestbygda skole. Gutta tok en velfortjent pause, og jeg girte om å tråkket det jeg kunne ut til Sande for hente bilen. Dermed ble mer eller mindre et godt langt drag til Sande på ca 36min.

Kjempeinnsats av gutta, og veldig moro å ha de med. Jeg tror begge er veldig motivert for å tråkke til på lørdagen, selv om bakken fra Sande kommer til å være like lang. Heia gutta!


Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 25.78 km in 3h:19m:32s using Endomondo.

4x4 intervall i 800m - på terrengsykkel

Trening på terrengsykkel, 16.mai 2014

Kort og effektiv trening kvelden før 17.mai. Det ble rett og slett en knalløkt. Tror kanskje jeg klarte litt lenger på første og tredje drag. Siste draget ble et forsøk på opp steinrøysa ved pumpehuset. Kom nesten opp! Nytt forsøk neste gang. Solskinn og fint vær, deilig å kunne kjøre kort-kort.

Endomondo Mountain biking Workout

Rundt Majordammen på Konnerud - i regn

Trening på sykkel, 6. mai 2014

Det regner.., men vi kan ikke la det påvirke sykkelsesongen! Og så lenge Ola fortsetter med terrengsykkeltrening på Konnerud vil nok jeg også trene på Konnerud om tirsdagene.

Nå er det terrengsykkel som gjelder, og det ble trening i deler av Montebelloløypa. Ganske uggen vær, stiller med Devold ull, regnjakke, lang sykkelbukse og Gore-Tex vintersykkelsko. Alt ble vått! Selv med Gore-tex sykkelsko endte jeg opp med innvendige vanndammer inne i skoa. Tipper hver sko veide borti 1kg på slutten av runden.


Og Schwalbe Hans Dampf er tungt på asfalt og grus. De på en måte suger seg fast i underlaget, og triller dårlig. Men topp grep på sti, selv på våte og glatte steiner. I dag klarte jeg å sykle lenger opp bakken i første stiparti enn noen gang før. Hadde jeg vært litt mer på hugget tror jeg det nå er mulig å sykle opp den bakken.

Og det har blitt lagt ut klopper over den myra som ofte er som en liten dam, helt perfekt, bare å sykle i vei.

Jeg rakk ikke siste delen av løypa, fulgte asfalten til Konnerud Skistadioen der Montebellorittet gjør en liten tur på asfalt.

Schwalbe Hans Dampf, griper som søren,
selv på våte steiner.

Sitter igjen med en god treningsøkt, selv om alt ble vått, og det ble en haug med etterarbeide. Tror også jeg har fått litt kast i bakhjulet, det må sjekkes opp ASAP.


Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 19.64 km in 1h:20m:41s using Endomondo.

Enebakk Rundt 2014 - 90% solo

Trening på sykkel 1.mai 2014

Dette ble rett og slett slitsomt!

På vei til Oslo, kl. 07.55.
Strålende sol!

Vi var ikke så mange som normalt fra Atea i år, og dette resulterte i bare en gruppe. De fleste hadde egentlig som mål å kjøre på ca 3 timer, med tydeligvis endret dette seg 200m etter vi hadde startet. For selv om mange nevnte på at vi må prøve å holde sammen, var det full gass i første bakke. Nå høres jeg kanskje litt "sur" ut, men det er jeg ikke. Siden jeg ble liggende bakerst i første bakke og ikke klarte å holde følge er dette bare min greie, jeg må trene mer motbakker slik at jeg klarer å holde trøkket oppe.

Jeg mistet vel gruppa etter ca 20 min, derfra og inn ble det 90% solotur. Det kom noen få lag forbi, men stort sett kjørte de altfor fort. Jeg prøvde å ligge på halen på et større lag som kom fordi på en flate, men dette laget hadde vært ute å syklet før, de holdt lett over 43km/t på flata, og de trillet heller ikke i nedover bakkene. Jeg klarte rett og slett ikke å holde følge nedover, det skal jo liksom være min styrke.

Dermed ble det solo igjen, det kom noen single ryttere, men enten syklet de raskere enn meg, eller så gikk det altfor sakte. Mot mål kom et damelag som noen av oss hang på. De kjørte litt mer etter min stil, så fort som mulig på slettene, og roet ned i motbakkene for å få med alle. Men midt i denne gruppa hadde det forvillet seg inn en høy kar, han var tydeligvis sterk og kunne tråkke, men det å ligge i felt kunne han ikke. I en slak utforkjøring klarte han å kjøre forbi første dame i rekke, dultet til og med borti henne med skulderen. Slik er ikke bra i over 35km/t. Heldig tok kapteinen på laget affære og fikk han til å holde seg på rekke. Jeg gjorde kanskje noe som ikke er helt etter boka også, mer eller mindre tvang meg inn i tredje rekke i dette laget. Var lei av å bare ligge bakerst og langs den hvite stripa. Men ingen klagde, og vi gutta takket for turen i den siste lange bakken før mål (ikke den aller siste gangsiten, men den lange bakken før det). Jentene hadde tydeligvis mer trøkk i beina og føyk opp bakken i god fart.

Enebakk Rundt avslutter med en veldig bratt bakke (opp en gangsti), den var ikke noe lettere i år enn foregående år..

I mål etter en slitsom tur.

Det var jo ganske kjølig i dag (+4C), men det gikk faktisk over all forventning. Med både superundertøy, Devold ull og vindjakke ble det helt supert på overkroppen. Resten av kroppen dekket jeg til med sykkelbukse, lange bein, hjelmlue og skihansker.

Totalt sett en veldig slitsom tur, men som alltid, det er verdt det. Med så fint vær frister jo dette til gjentakelse i 2015 :-)

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 83.43 km in 2h:54m:34s using Endomondo.

Konnerud - Sande - Klevjerhagen - Konnerud

Trening på sykkel, 29. April 2014.

Også denne tirsdagen er Ola på terrengsykkeltrening med Konnerud sykkelklubb, og som sist benytter jeg sjansen til å trene. Vurderer det fortsatt slik at blir mye kjøring tur-retur Åssiden-Konnerud til ingen nytte dersom jeg skal først levere, reise hjem, omtrent snu i døra og reise opp igjen. Ola sykler offroad, mens jeg velger racer i dag, og legger inn siste finpuss på formen til Enebakk Rundt.

Jeg klarte å holde lett tråkk i bakkene, men fikk også inn et par drag på litt over 90% av makspuls. Bakkene på Enebakk Rundt blir nok tunge i år også, men kanskje det går raskere på slettene?

På vei hjem var det en bil som på en måte ventet på meg i et kryss mellom Sande og Skoger Kirke, i Klevjerhagen en plass. Jeg stusset litt over kjøringen, og måtte kikke på vedkommende når bilen bare la sg opp på venstre side av meg og ikke kjørte forbi. Det var Jesper, en tidligere kollaga fra Umoe IKT/Atea. Veldig hyggelig.

Jeg skulle fått til et bilde, men det ble det rett og slett ikke tid til.

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 36.08 km in 1h:19m:12s using Endomondo.

Hokksundrunden på racer - mulig ny rekord

Trening på sykkel 27. April 2014

Dette tror jeg er ny rekord rundt Hokksund.

Etter en rolig dag på Landfalltjern var jeg så rastløs i kroppen at jeg måtte ut å sykle.Men veldig hyggelig på Landfalltjern altså! Planen var terreng med Bernt-Ole, Sindre og Ola. Bernt-Ole og Sindre måtte avlyse, og det ble uggent på Landfalltjern i 17-tiden, så Ola og jeg droppet forsøk på tur til Skimten.

Ved 19-tiden ble rastløsheten konvertert til sykkel, og jeg kjente på kroppen at i dag var muligheten for å tråkke til hardt fra første meter. Det har kanskje gått raskere i bakkene, men denne gangen klarte jeg å holde god fart på flatene, og håpet om rekord ble veldig virkelig i det jeg passerte Hokksund etter 25 min. Dermed ble det bare å holde full fart nedover Steinberg, rolig opp Ytterkollen, men igjen full fart nedover mot Gullskogen. Det er vel ikke helt etter boka å stoppe hjemme med 91% av makspuls, men det går for i dag.

Vindstille og fullt trøkk da en snittfart på nesten 31km/t :-)

Endomondo Cycling Workout

Påmeldt Enebakk Rundt i år også..

I år har jeg vært veldig usikker med Enebakk Rundt. Det vil si, først var jeg helt sikkert, så etter noen turer på racer med vond bak ble jeg usikker igjen.

Sjekker yr.no, regn på 1.mai, konkluderte raskt med at Enebakk Rundt i regnvær, det gidder jeg ikke. Men så, i dag ser det ut som yr.no melder om mulig sol og lettskyet.

Men dette i minne ble det enkelt, påmeldt Enebakk Rundt :-)

Så dere som sykler landevei, sees på Skullerud 1.mai?

//Glenn

Spinning med Atea - SATS Drammen

Trening på spinning, 24. April 2014

Kort oppdatering fra gårsdagens trening.
Siste spinning med jobben våren 2014. Nok en bra time levert av SATS, intervall med 2 lange drag. Nådde ikke helt opp mot makspuls, men det er greit. Ikke fullt så hardt som timene til Lise.

Nå blir det bare trening ute frem til januar 2015 :-)

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 0.00 km in 52m:30s using Endomondo.

Første stitur på Konnerud

Trening på offroad, 22. April 2014

Ola prøver seg på terrengsykkeltrening med Konnerud Sykkelklubb. Rekker nesten ikke tur-retur Åssiden på den tiden. Kort konklusjon, jeg må bare benytte sjansen på å trene selv.

Hadde et stor håp om delvis bare stier rundt Haukåsløypa og veiene rundt, men det er ikke helt klart ennå. Mye snø på grusveiene der tråkkemaskinen har kjørt. Tipper alt blir veldig bra om 2-3 uker.

Dette blir en skikkelig lapskaustur, men noen få bakkedrag  ble det jo. Utrolig deilig å være på offroaden igjen, dette er jo blitt go' sykkelen, kjenner at jeg "gleder" meg til Ultra'n i august.

Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 15.09 km in 1h:40m:52s using Endomondo.

Svelvikrunden på racer

Trening på sykkel, 15. April 2014

Turen i går ble jo tung opp til Hokksund, men lett ned igjen. Stoppet også innom Tri-Sport for å høre om tips til å justere sete for å sitte bedre. Sete ble justert opp med 1cm i forhold til en måling for et par år tilbake. Usikker på om det var så lurt. Tråkket ble nok bedre, men jeg merker jo med en gang at jeg nå ikke sitter på sitteknutene, men mer midt under baken. Men det er fortsatt tid igjen til å finne et godt sete før Lillehammer-Oslo, så jeg stresser ikke. Men i og med at jeg ikke hadde testet ny justering på lenge enn 200m, var det duket for nok en tur på racer.

Med strålende sol fra skyfri himmel og mindre vind ble målet satt til Sande, via Klevjerhagen, og planlagt retur via østsideveien eller gamle E18. Men slik ble det altså ikke.

I det trillet ned fra Skoger kirke så jeg tre sykker på racer utover Klevjerhagen på vei mot Sande. De måtte jeg jo bare komme innpå. Etter en stund klarte jeg faktisk å ta de igjen, lå på hjul noen få hundre meter, men tråkket fordi. Jeg synes rett og slett det gikk litt smått i nedover mot Sande. Tydeligvis likte ikke gutta dette, eller så trengte de noen til å dra opp tempo, det endte med at de lå på hjul til Sande. Og ved brua over gamle E18 spurte om jeg ville være med rundt Svelvik. Kunne jo ikke si nei til det.

Gutta hadde også giret opp tempo, det ble fort nesten 40km/t på slettene ut fra Sande mot Svelvik. Det var bare å bite tenna sammen og tråkke til. Det skal sies at vi hadde god medvind. Alle tok det heldigvis med ro opp bakkene rundt Berger, og med en kort stopp på gamle Berger kafé ble vi enig om å dra ca 2 min hver innover mot Drammen. Det ble vel så som så, men dette ble jo noe helt annet enn å tråkke alene. Vi tok det veldig med ro gjennom Svelvik sentrum, men tråkket til mot Drammen, hadde fort 32km/t på flatene med god motvind.

Nå er jeg støl i beina, men veldig godt fornøyd. Deilig å ha gjennomført nok en hardøkt, og denne gangen ble det jo 74km :-)

Snittfart på 27.3 km/t er også helt greit midt i April.

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 74.79 km in 2h:44m:29s using Endomondo.

Spinning med Atea - SATS Drammen

Trening, spinning 10. April 2014

Det har blitt tett med trening i det siste, men med påskeferie neste uke er det vel bare å stå på. Det blir trening i påsken også, men kanskje ikke med instruktør som sykler foran og pusher oss til nye høyder.

Det var samme instruktør i dag som forrige torsdag, ei godt voksen energibunt av ei dame. Hun hadde rolig løpt 5km rundt elva før hun skulle kjøre en intervall spinning time med oss. Imponert. Til dere som har abonnement på SATS og ønsker knallharde spinningtimer, se etter Lise på timeplanen. Kan varmt anbefales.

Det ble en veldig lik time som forrige torsdag. Rett og slett knallhard. Og jeg som hadde kjørt intervall i går. Men må jo møte opp. Fikk også vite at dette var siste runde med spinning for våren 2014, synd, slike timer som dette hadde vi alle hatt godt, kunne gjerne holdt på til sisten uken før Lillehammer-Oslo.

Selv med litt møre bein fra i går klarte jeg å mobilisere full gass på siste draget og dro langt forbi makspulsen fra mandag! Det var jo dette jeg trodde, at øvelsen på mandag rett og slett var for kort. Kjenner det i godt i beina nå i kveld, og kommer sikkert til å kjenne det i morgen også :-) Veldig god følelse i kroppen nå!

Maks puls i dag ble 188 og dersom jeg legger til 5 slag (som anbefalt) ender jeg opp på 193. Det er kun ett slag ned fra høydaren opp Ytterkollen for et par år siden. Nå ligger 193 inne på klokka og alle sonene er justert etter dette tallet.

Neste trening blir nok på ski.. Håper å klare å oppdatere skibloggen med status.

Endomondo Cycling Workout

4x4 intervall i 800m - på offroad

Trening på sykkel 9. April 2014

4x4 i 800m på lånt sykkel fra Bjørn Myhre (Offroaden på verksted, bytte bakdemper).

Egentlig sliten etter en lang dag med foreldremøte og hele pakka. Ikke hjemme før kl. 20:10, men måtte ut og lufte hodet. Fikk vel 3 gode drag og et halvhjerta til å starte med. Mye tull med lånesykkel fra BM. Kjede hoppet på girene i bakken etter pumpehuset, måtte stoppe og gire om en gang til. Flatt bakhjul før jeg kom i gang, holdt heldigvis med å pumpe opp. På toppen av dette surr med sete, ble forsinka med over 15 min pga. tekniske problemer. Godt at jeg dro alene.

Jeg tror kanskje makspuls fra mandag er litt lav, nådde nesten like høyt tall i kveld.

Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 16.18 km in 52m:40s using Endomondo.

Ny sykkelsesong 2014 og Maxpuls test SATS Drammen

Trening/test på sykkel 9. April 2014

Egentlig burde jeg ønske velkommen til en ny sykkelsesong. Jeg har bare gått rett på noen innlegg om sykkeltreninger, burde jo skrevet litt rundt målsetning for 2014.

Det store målet for 2014 er UltraBirken!
Jeg fikk helt dilla på sti og mer terreng i fjor etter innkjøp av fulldempa sykkel, og den må jo få være med på en skikkelig tur. Til dere som ikke kjenner til UltraBirken på sykkel så er det 120km fra Rena til Lillehammer, men løypa inneholder mye sti og resten grusvei. Jeg tror den starter omtrent som vanlig Birken opp til Skramstad, men resten er uvisst frem til en til to uker før start. Dette for å spare fjellterrenget mellom Rena og Lillehammer. Siden mye av turen foregår på singletrack sti (bare plass til en i bredden) synker også snittfarten betraktelig. Jeg regner med å bruke hvert fall 8 timer, kanskje 9, det avhenger både av dagsform og ikke minst været. Men nå har jo fredagene vært fine det siste året, håper på at også fredagen i 2014 blir tørr og fin.

Men det holder jo ikke å bare trene, må sykle noen andre ritt for å teste ut formen, smake litt på syre i beina, og få testet ut det meste annet. Andre ritt for 2014 blir :

• Enebakk rundt 1.mai (Racer med jobben)
• Montebellorittet 24.mai
• Terrengsykkelrittet i Oslo 31.mai. 2 runder av 30km med bare terreng vil nok gi en god test på hva som er å vente i august.
• Lillehammer-Oslo (Racer med jobben). Detter har jo blitt en tradisjon med Atea, kan jo ikke droppe tradisjoner. Jeg håper jeg finner tilbake til en god stilling på raceren, så baken overlever 19mil.
• 3.mai er det også Eikerrittet på racer, men er vel redd at det kommer litt tett på Enebakk rundt... Liten sjanse for at det gjennomføres.

Nå tilbake til MaxPuls og SATS.
SATS Drammen gjennomførte spinningens dag på mandag, og dermed var alle timer gratis. I den forbindelse la de opp til en time der man kunne få testet makspuls uten å svi av mange penger på å besøke olympiatoppen og løpe til du nesten dør på tredemølle.

Timen startet med litt gjennomgang, så ble det 15 min relativt hard oppvarming der vi sluttet på ca 85% av maks puls. Etter dette var det minimum 3 min med høyt tempo og mye motstand på sykkelen, og sittende. Etter disse 3 min skrudde vi på enda mer motstand og syklet minst 1 min til. Etter dette var det opptil en selv, det vare bare å skru på mer motstand, holde tempo oppe. Og når du møtte veggen, skulle du reise deg opp og prøve å spurte minst 20 sek. (tror ikke helt jeg klarte den biten). Vel, jeg holdt ca 4 min og endte på 181 i puls, dønn sliten!

Forrige gangen jeg mener jeg nådde makspuls var opp bakken ved Ytterkollen, på racer ute. Den gangen klarte jeg 194. Jeg synes nok en nedgang på 13 er litt i meste laget. Vi fikk beskjed om å legge til 5 slag, siden denne testen sjelden klarer å gi 100% nøyaktig resultat. Dermed endte jeg opp på 188.

Vandret hjem fra SATS litt forundret, men greit.