(Også en generalprøve på Maxxis Ardent Race før Ultrabirken)
Det er en god tradisjon å sykle Glitrerunden uka før Birken, holder tradisjonen ved like i år også. Kom endelig av gårde ca 12.20 (liker ikke å starte hjemmefra i øs pøs regnevær), og la i vei mot bakkene opp Stenseth terrasse og Årbogen. I dag valgte jeg veien opp istedet for gangstien som vi normalt sykler. Litt lettere å holde jevn fart når bakken ikke er fullt så bratt.
Ankommer Årbogen og starter på bakkene opp mot Ulevann (Urdevann). De er alltid lengre og litt seigere enn man tror, men jeg synes det går greit oppover. Det er såpass hardpakket grusdekke oppover mot Ulevann at jeg ikke merker så godt at jeg sykler med tyngre dekk enn normalt. Så alt vel for Ardent Race.
Passerer Ulevann etter ca 1t og 9min, litt vanskelig å si hvor mye tregere dette er i forhold til i fjor, jeg har jo syklet en litt annen vei oppover, men jeg innbiller meg at jeg ligger litt etter skjema. Jeg mener å huske at Jon Halvor og jeg klare Ulevann på akkurat timen, men det er noen minutter over. Jeg stopper ikke, men gir gass opp den lille bakken og setter kursen mot Vranglevollen.
Nå er det de flate lange grusstrekkene som står for tur, og her merker jeg at Ardent Race er tyngre enn typiske Birkendekk. Jeg må virkelig jobbe for å holde farten oppe. Pulsen blir høy også, såpass høy at syra kommer og farten må litt ned. Sykkelen føles treg og dvask. Jeg kan nok ikke legge all skyld å dekkene, men nesten 250g ekstra pr. dekk merkes. Vet ikke om mønsteret har så mye å si på flate grusstrekker?
Ved krysset ut i Vestsideveien er jeg nesten 10 min bak skjema fra i fjor. Og denne gangen var det heller ingen kuer og andre dyr som gjorde at jeg måtte holde farten nede fra demningen ved enden av Glitre.
Hiver innpå litt mer energi og starter på asfalten mot krysset opp til Eiksetra. Kjenner også at det er lurt å spise og drikke mer på slike langturer, mye mer fart i beina på asfalten nå enn forrige gang med Bernt-Ole. Da var det jo helt håpløst.
Kort stopp i krysset opp mot Eiksetra, tar frem matpakka og tenker jeg at fint kan spise mens jeg sykler rolig oppøver. Spising i motbakke fungerer dårlig, må gjøre en kort stopp for å fullføre matpakka. Burde vel egentlig skjønt det! Samtidig som jeg tråkker oppover blir himmelen bare mørkere og mørkere. Jeg aner vel hva som er i fære, og vurderer sterkt å snu, sola skinner jo i Lierdalen. Forsetter mot Eiksetra, kan jo ikke avslutte turen pga. regn. Igjen er det som himmelen åpner sine sluser, det bare bøtter ned. Full stopp, på med regnjakke, en liten pust i bakken, videre mot Eiksetra og Skimten. Ankommer Eiksetra og regnet ser ut til å gi seg, møter mange hyggelig folk som også er ute i regnet. Virker som folk var forberedt, de fleste kommer vandrende i store regnponsjoner.
Første kneika på dritarbakkene er relativt sølete, er det mulig å sykle opp? Og det er det, Ardent Race har et utrolig grep, selv på våt leire. Jeg klarer å sykle opp hele bakken, kanskje et halvt hjulspinn. Puls lang over 90% av maks på toppen av kneika, men moro at dekkene sitter. Tråkker noen få meter til, kryper til korset og triller. Med friske bein er det nok mulig å sykle enda lenger uten å gi seg. Jeg prøver på et par kneiker til, men er reservert pga regnet, og ikke minst, sliten i beina. Det blir å trille de bratteste kneikene opp dritarbakkene, men er imponert over feste til dekkene.
Triller opp første kneika etter dette krysset, ganske bratt, kan sikkert sykles for de med stål i ben og armer. Videre innover mot Skimten imponerer Ardent Race meg stort. De sitter nesten som klister på våte svaberg og over røtter. Jeg prøver meg opp et stort og relativt bratt svaberg som jeg bare kunne glemme med Rocket Ron, tråkker rett opp uten å spinne! Så Maxxis har sine fordeler.
Helt nydelig å se Skimten igjen, og vite at nå er det nesten bare nedover. Været har lettet, av med regnjakke. Litt kål i den bratte steinrøysa inne i skogen på ved mot Tverken, men bortsett det går alt som en drøm. Ardent Race er jo tryggheten selv nedover, bare å koste på over hva du måtte finne av stein. Ta den siste setningen med en klype salt, det er nok folk som mener noe annet, og at enda tyngre dekk må til for å kjøre fort i skogen.
Full fart ned blåstein i dag også, må ta tre skikkelige gode oppbremsinger, armene er jo som gelé. Skjønner nå at downhill kan være veldig slitsomt.
Totalt en veldig bra tur.
Har vel nå bestemt meg for at Ardent Race utgår til Ultrabirken. Jeg kjenner meg såpass i ritt, vil jo ikke klare å ta det helt med ro på alle grusstrekkene frem til terrenget. Vil kikke på både km/t og pulsen. Lettere, men kanskje ikke fullt så solide dekk må på.
Tracking fra Endomondo finner du her:
Glitrerunden med retur via Eiksetra og Skimten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar