torsdag 8. august 2013

Tverken via Strøtvet-blokkene - med Bernt-Ole

Trening på sykkel, 8. aug 2013

Mer oppkjøring til Birken.
Etter den dårlige turen i går, måtte jeg bare hinte frempå til Bernt-Ole at jeg var klar for sykling, omtrent samme hvor og når. Planen var vel egentlig kl. 12, men da plasket regnet ned. Vi utsatte turen til kvelden, og fikk opphold.

Kort tur til Tverken for å pushe litt bakker høres fint ut, og ruta ble lagt, oppmøte ved Kiwi nedenfor Strøtvet-blokkene, opp til blokkene, videre på grusvei til Klopptjen, videre over Spiralen og til Tverken. Det er bakker, bakker, og bakker.

For en gangskyld var jeg tidligere ute enn Bernt-Ole på avtalt plass. Giret var fortsatt ikke bra, og jeg kikket litt ekstra ned på bakhjulet. Så med en gang at hurtigkoblingen ikke sto fremover som på bildet, men en helt annen vei. Stoppet umiddelbart og kjente på hjulet... Løst! Og koblingen, løs! Det er jo ikke rart giret surrer når ikke hjulet sitter skikkelig på plass. Fikk dratt skikkelig til, tråkket i vei oppover fra Kiwi, giret hakket, gjorde en liten justering fra styret, og vips, null hakking! Helt utrolig.

Bernt-Ole ankom i det hjulet var fikset og da bar det rett oppover mot blokkene. Og igjen, pasta, pizza og rødvin.. Ikke bra. Det tok ikke langt tid før kommentaren kom, mens Bernt-Ole sitter ledig og prater, "har det blitt mye pasta og rødvin i Italia?" Han merket vel straks at formen ikke var der den var tidligere i juli.

Det ble mye rød sone, og mye tunge bein mot Tverken. Men før en bakken hadde jeg ligger bak og samlet krefter, la inn riktig gir før bakken og kom faktisk forbi Bernt-Ole noen få sekunder. Men jeg var ikke lenge i tet for å si det sånn, Bernt-Ole kom først opp bakken. Og med 95% av makspuls tok det sin tid før jeg fikk igjen pulsen. I bakken like før Landfalltjern måtte Bernt-Ole rett og slett ta et lite drag. Det er merkelig å se andre bare akselerere opp bakken, når du selv har 90% av makspuls og mer enn nok med å tråkke pedalene rundt.

Vi valgte tyngste vei til Tverken, men det er også den mest morsome. Litt mer sti enn grus etter Landfallhytta. Bernt-Ole valgte å kjøre et nytt langt drag opp til Tverken et stykke nedenfor Steinkjeringa, jeg hadde ikke mulighet til å følge, måtte bare kjøre egen tempo oppover.

Stor lykke å ankomme Tverken. Der møtte vi et par andre ivrige mannfolk på sykkel, og jammen endte vi inn på en liten dekkprat :-) Om vekt, gripeevne på tørt og vått, 29" kontra 26". Moro! (men ørlite nerdete).

Veldig moro ned Thorleif Haugs vei, Bernt-Ole kjørte så fort at han ble borte for meg, umulig å holde følge.

Endomondo Mountain biking Workout

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar