Jeg kan vel skrive endelig! For denne dagen har jeg gledet meg til i nesten to år nå. Det endte jo med ødelagt skulder i 2011 og brukket kragebein i 2012..
Jeg vurderte jo en siste internvall torsdagen før Birken, men ble advart kraftig av både kona og andre og lot det være. Det ble sykkelvask og diverse istedet. Om det var noe vits å vaske sykkelen så nøye kan man jo lure på?
Vi var 4 stk som syklet i år, Bernt-Ole, Jon Halvor og Bent-Håkon og meg. Med oss som assistanse hadde vi Erik og Pål Andre. Veldig bra! Jon Halvor ble jo mer eller mindre tvunget med, men var sporty og stilte opp. Fikk låne sykkel av Bernt-Ole. Bosted ble samme sted som i 2010, så man kan vel si at noe at jeg fikk noe flashback fra forrige gang. Men mye har skjedd på to år, så rutinene rundt Birken og ritt er nå tilstede og stressfaktoren var nok litt lavere fredag kveld. Men når det tok over 1,5t å få spist ute i Lillehammer må jeg bare innrømme at jeg kan ble litt mer bestemt på tiden.
Fikk typisk ikke sove natt til lørdag, men slik skal det kanskje være?
Opp kl 05.30 på lørdag, overraskende opplagt etter å ha sovet 3,5timer. Kort frokost før vi kjører bort til Sjusjøen og buss derfra til Rena. Og det må jeg si, mye bedre enn å kjøre til Lillehammer. Null stress, kun en buss og en lastebil. Det gir også full kontroll på hvor sykkelen er, beroligende i seg selv.
Rena
Hva er det med dette lille tettstedet langt ute i skogen? Jo, regn! Håpet om opphold forsvant i skogen på vei til Rena, så det var bare å finne frem regnjakka. Prøvde meg kort om jeg kunne skifte inne i bussen, klarte det så vidt med en stressa bussjåfør som ville videre. Det ble ut i regnet, hente sykkel, finne et skur sammen med en del andre som ville være tørre, på med lange bein, skotrekk og buff. Sto litt og vurderte skotrekk, men de ble nå på.
Start til Skramstad
Merker nå straks at jeg mye mer ritterfaring enn tilbake i 2010. Presser meg litt frem i gruppa slik at jeg ikke skal bli sist ut fra start, men ikke helt enkelt, mange ivrige. Jeg har bestemt meg for en annen taktikk enn 2010, og det er å bare klemme til fra start, målet er Skramstad på under 45 min. Og det går fort med en gang, langt over 30km/t på asfalten før vi starter på bakkene. Og fy så mange spreke folk. Det danner seg en stor gruppe langt fremme, og de bare siger fra. Ikke sjans i havet til å holde tempo til de fremste. Men heldigvis er det andre med litt for mange kilo på kroppen, og det blir stor spredning i feltet. Pulsen ligger vel jevnt oppunder 90% av maks, men det er som planlagt. Når Skramstad etter ca 48 min, ca 3-4 etter skjema, ingen krise.
Djuposet
Jeg har glemt at det er noen km fra Skramstad til det går nedover mot Djuposet, men beina responderer og en helt annen følelse enn i 2010. Bakkene ned mot Djuposet er også sterkt forbedret siden sist, er vel mer grusvei enn traktorsti. Og i bunnen er det helt tørt, sykler helt frem til gåpartiet. Forrige gang sparte jeg vel på kreftene her og prøvde å spise litt, denne gangen kjører jeg bare innpå med litt gel og går videre. De har utbedret så mye at etter et par bakker er det mulig å sykle.
På vei mot Kvarstad
Jeg har en del annen guts enn sist, og dropper lett sykkelvask ved enden av første terrengparti og finner vel et hjul å henge på. Må jo bare innrømme at igjen, det er veldig mange spreke folk. Også grusen da? Hva er det med grusen i Birken. Disse veiene vi sykler på er så hardpakka og så dårlig drenert at det legger seg et pent lite lag med brunt sølevann som spruter opp fra bakhjulet til han foran. Ankommer Skramstad på 2.26. Nå har jeg mistet track på skjema, men føler at tiden er grei nok.
Rosinbakken
Dette er jo bakken alle snakker om i Birken. Er det egentlig så mye å snakke om? Måtte vel ned i første gir, skal innrømme det. Og pga. vanvittig knasing fra kjede og drivverk forbarmet jeg meg over en kar som delte du vann midt i bakken. Han var svært behjelpelig med å skylle gir og kjede, helt strålende. Resten av bakken ble syklet opp. Var også forberedt på flere bakker..
Sjusjøen - nesten langing fra gutta!
Utrolig kjekt å se to kjente fjes ved Sjusjøen. Gutta sto klare med Cola og mer energidrikk. Men stressa som jeg var på tiden ble det svært kort stopp. Takket blandt annet nei til å bytte flaske, og drakk vel ikke mange slurkene med Cola. Men som sagt, utrolig kjekt, og veldig hyggelig!
Storåsen
Jeg får nesten tårer i øynene og klump i halsen i det jeg kommer inn på asfalten og ser at over Lillehammer det er sol og fint vær! Rett og slett helt nydelig. Drømmetiden på ca 4timer glipper, men det får så være, nå er det asfalt og fart som gjelder.
På vei mot mål - Lillehammer
Det hjelper godt på å hvile beina i nedoverbakkene fra Storåsen, merke at fart er moro og ikke minst, regnet er helt borte. Nå skinner solen og alt er bare kos. Ballettbakken kommer fortere enn i 2010 også, og med ville stunt ned en bakken frisk i minne er det bare å kline til, prøve å sleppe opp så mye som mulig. Rundt hoppbakkene går det raskt, hører speaker fra stadion og tråkker til. Men så skjer det! I den siste lille kneika før mål må jeg gire ned, og hva skjer, jo kjede henger seg opp mellom største og minste klinge foran. Det ble full stopp, måtte av sykkelen og fikse kjede. Fikk og smertefullt erfare at jenter kan banne! Lenge siden jeg har hørt så mange stygge ord fra damer. Og i det jeg skal gå på sykkelen slår krampene til, i begge låra! Fytti hvor vondt. Må rett og slett bare gå noen meter før jeg prøver meg igjen.
I mål på 4:21, og veldig fornøyd. Bilde er et selvportrett fra telefonen, ikke alltid like heldig. (les. dobbelthake). Det er utrolig deilig å være i mål, sykkelen har fungert helt perfekt, måtte jo skylle drivverk et par ganger, men det tror jeg de fleste måtte gjøre.
Kjenner jeg allerede gleder meg til Birken i 2014...
Endomondo Mountain biking Workout: was out mountain biking 91.36 km in 4h:21m:44s using Endomondo.
