lørdag 25. mai 2013

Montebellorittet 2013 - i mål på 2:38

Montebellorittet 2013
Denne dagen kan kort og godt beskrives slik : slitsomt og veldig morsomt!

Dagen startet med at Vera og ungene kjører meg til Shell stasjonen ved Sande, og jeg sykler til start. Vi er som vanlig litt forsinka, men jeg har lagt inn god buffer på tid, så det er jo helt greit. Ved Shell treffer jeg Morten fra jobben som også skal sykle, hyggelig, og vi triller bort til start.

Henter startnr, monterer dette på sykkelen, og ser brått at klokka går. Klarer å samle geltuber, spise litt mat, drikke 0.5l energidrikk+++. Så kommer det superdustete, jeg vill ha med meg penger, i kontanter! Hvorfor i all verden skulle jeg det?? Dere kan jo bare ane hva som har skjedd. Joda, jeg klarer selvsagt å miste pengene. Enten i det jeg skal putte gels og annet i lomme på sykkeljakka, eller så kan jeg også ha klart å miste de på Shell i Sande. Og hvorfor i all verden skulle jeg ha med 400,- kontant!? Sykler at og frem på startområde, samfarer alle lommer, sekken, matpakka, overalt. Ingen penger. Melder fra om tapet, men ingen har selvsagt funnet noe... Jaja, da ble startkontingenten 400,- mer for meg i år.

Starten går 11.50 presis, og jeg skjønner raskt at det er ikke mange i min gruppe som sykler veldig mye teknisk, eller som har gjort dette før. For første gang står jeg i andre rekke i mitt startfelt. Hm.. Men som alltid, det er alltid noen spreke folk som tråkker at sted i god steam fra første meter.

Det tar ikke lang tid før pulsklokka viser nærmere 90% av makspuls og jeg tenker at det var da voldsomt, beina ble brått tunge og tankene farer at sted på disse pengene. Hiver innpå en gel, og ser litt lysere på livet, finner en takt kjennes greit, og et bakhjul som jeg tenker at det skal jeg ikke slippe på en god stund. Det blir mer eller mindre rød sone hele veien til toppen av grusbakken, kanskje jeg burde tatt det litt mer med ro for å ha mer krefter til terrengpartiene? Uvisst.

Jeg passerer en annen kollega fra Atea allerede etter kort tid på grusen, han startet i en pulje foran meg, og jeg må jo bare innrømme at det føltes helt ok. Han trener mer enn meg på generelt basis, men sykler mye mindre. Det kan jo være noe?

Første terrengparti kommer altfor fort. Det er bare noen hundre meter er toppen på grusen at det bærer rett inn på singletrack sti. Det normalt veldig moro, men med snittpuls på rundt 90% av maks blir det slitsomt. Prøver å sykle så mye som mulig, men merker at beina har fått kjørt seg, og jeg må gå i et par kneiker som jeg normalt ville syklet opp.

Ut på grusen igjen... puh, denne gangen er veien flatere og det er også en del nedover. Prøver å holde farta oppe, men samtidig ha kontroll. En litt foran meg hadde litt for stor fart mot en sving og endte nesten i skogen! Det gikk bra, greit å slippe sånt.

Forbi Majordammen er nå kjente trakter, og det gjelder å spare litt krefter til terrengpartiet som kommer. Her har Bernt-Ole og jeg syklet før, også med 29". Men nå er det flere folk, og det går rett og slett saktere. Igjen må jeg av sykkelen fordi vedkommende foran plutselig bestemmer seg : "nei, denne bakken skal jeg ikke sykle opp". Arg. For første gang i rittet blir det et par "hold høyre" fra meg, litt moro det og.

Jeg tar igjen ei dame like før asfaltstrekket og tenker at nå blir det deilig å få igjen pusten frem til neste terrengparti igjen. Men hun tenker visst helt anderledes og tråkker fra meg på asfalten.. Hm.

Men lett dame på 26" hardtail blir lett bytte for 29" fulldempa når vi svinger inn på sti igjen. Det lille strekket etter asfalten er helt nydelig. Demperne i midtstilling og bare tråkke på :-)

Etter en stund kommer noen relativt bratte utforkjøringer midt inne i skogen. Og i dag er disse våte og fulle av gjørme etter de siste dagers regn... Trenger ikke å si mer om den saken, det er bare å åpne begge demperne og kjøre på.

Solbrent på armene, men godt
fornøyd. Møkkete sykkel også.
Det ender med et lite velt i bånn av sølebakken før vi kommer inn i et boligfelt, men alt under kontroll. Tipper farten var under gangfart, men klarer allikevel å dra på meg et skrubbsår på kneet. Sykklen er sikkert nå 500gram tyngre pga. søle..

Det siste grus/tursti inn mot Konnerud Skistation er tung! Heldig en siste gel i lomma, og kjører faktisk fordi en annen kar i en oppoverbakke :-) Ser på klokka at en tid under 2:40 er mulig og gir alt på den siste asfaltbiten før mål. I mål på 2:38 :-) Stor lykke.



Montebellorittet 2013 25.05.2013 11:49 AM

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar