Ny blog for skitreningen mot Birkebeinerrennet 2011

Jeg vet ikke om det er korrekt måte å gjøre dette på, men jeg har opprettet ny blog for skigåinga i vinter. Første innlegg ligger ute nå, etter en fantastisk (og kald) tur fra Eggevollen til Svarthavna i kveld.

Glenn mot Birken

Birken på sykkel 2011

Påmelding og betaling er i boks.

Til dere andre som leser bloggen, og som vurderer å sykle, fortvil ikke, det er veldig lett å kjøpe plass i løpet av sommeren. Det er en hard tur over fjellet, men følelsen når du tråkker inn i mål ved Håkonshall i Lillehammer, ja den er ubeskrivelig. Definitivt verdt alt slitet over fjellet, alle de rare tankene om hvorfor holder på å sykle over fjellet i regn og 3 grader, stive lår, kalde føtter, kalde hender. Man blir varm igjen, det tar bare litt tid.

Vi sees på Lillehammer 26.august 2011!

PS: Det hadde jo vært deilig med fint vær i 2011, men det vet man jo aldri...

Birkebeinerrennet 2011!

Nå er det på'n igjen! Jeg har meldt meg på Birken på ski 2011...
Trenger vel å si mer om den saken. Må liksom ha noe å trekke seg etter.

Regner med å opprette en skiblog i løpet av vinteren...

Spiralen-Tverken tur-retur mandag kveld. Helt topp!!

Første tur med ny lykt, og alene i høstmørke!

Jeg skal innrømme at jeg føler at jeg går litt mot strømmen når jeg tar på meg sykkeltøy og gradestokken viser ca 3-4 grader. Lange bein, superundertøy på overkroppen, sykkelbukse, og til slutt en vindtett sykkeljakke.

Obs, hold på å glemme skihansker (fungerer veldig bra) og ikke minst, hjelmlue. Ser jo ut som en skikkelig dust, men det virker utrolig bra.

Og for en lykt! Selv på minste styrke er det lys i massevis.

Men det var visst flere bakken fra Spiralen enn jeg husker, så jeg peser og peser oppover. Pulsen rett opp i 180, og der ble den jammen en god stund.

Landfjalltjern etter mørket faller på, helt klar høstluft, veldig lekkert. Her kommer det raskt frem noen interessekonflikter, sykkel eller foto... I dag vant sykkelen.

Ankommer Tverken etter ca 1time, ganske så sliten og søkk mørkt. Riktignok er det lys på Tverken, men overalt ellers, svart.

Men du verden å mye lys denne lille rakkeren fra XXL kan produsere. Jeg setter den på full guffe og tråkker i vei nedover mot Landfjalltjern igjen. Og det er nå jeg merker det, gliset... For dette er helt rått. Veien foran meg er nesten like hvit som Xenon lysene på bilen, og stor fart er ikke noe problem. Jeg klokker inn maks hastighet på 48.2km/t i stummende mørke!!
(Snittfarten på turen ble ca 13km/t, men det snakker vi ikke så høyt om i denne sammenheng)​

Til dere som har en vanlig sykkellykt... Dette må oppleves, denne lykta vil gi meg flere turer til Tverken i mørke, og ikke minst, kanskje noen skiturer også!

PS: Det tok ca 30 min ned igjen, ikke fullt så slitsomt, men sinnsykt moro!

Det vil bli lys!

Og i dag ble det shopping!

Gavekortet fra 40-årslaget er nå brukt opp, og siste sykkelinvestering for 2010 er kanskje gjort?
Valget av lys falt på Magicshine MJ-808 fra XXL denne gangen. Det falt naturlig slik, i og med at gavekortet hørte hjemme der. Også slipper jeg å vente 14d eller 3 uker på shipping fra DealExtreme.

Og den lyser noe så helt sinnsykt. Se bare på bilde fra hagen. Det er tatt med lykten festen på hode med "hodefeste" og kamera håndholdt. Riktignok er ISO på 3200, men bilde gir et veldig korrekt inntrykk av hvor bra det faktisk lyser. Med denne lykta håper jeg på mange fine høstkvelder på sykkelen, og ikke minst, noen gode skiturer til vinteren.

Denne lykten er jo en reel konkurrent til den nesten 3 ganger så dyrere Lupine Tesla X. Jeg skal ikke gå inn i noen diskusjon på forskjeller, det kan dere søke dere frem til på nettet selv.

Jeg kommer tilbake med mer etter en virkelig prøvetur på sykkelen.
Bilde er tatt med Canon 7D med 15-85 IS, ISO 3200. Håndholdt, Liveview, 1/5 sek lukkertid og blender f/3.5. Filen er tatt inn i Google Picasa og rett ut på web.

En kort treningstur til Hokksund i kveld.

Jeg prøver å få litt rutine på syklingen igjen, etter en altfor lang pause etter Birken. Så nå prøver jeg å tvinge meg ut i mørket, selv om det ikke alltid frister like mye. Skjønner mer og mer nå hvorfor sykling er en sommeridrett. Det er mer behagelig å sykle i 20-20 grader i sommerhalvåret, enn alt mellom - og + på høsten. Men i kveld var det ca 10 grader, ikke ille i det hele att.

Jeg trenger mer lys! 
Sykling i høstmørket krever lys, og selv med en grei LED lampe skal jeg ikke mye vekk fra opplyst vei, før humper og dumper kommer brått på. Andre folk ute på trening som ikke bruker refleks er også vanskelig å se i over 20km/t.

Så følg med, kanskje det blir noe lysshopping de nærmeste dagene.

Glenn

Nye pedaler!

I dag gikk jeg til innkjøp av nye CrankBrothers pedaler til min Nakamura. Jeg trodde de var i titan, men etter en liten sjekk på nettet ser jeg at titanutgaven er gul inni, mens mine er blå. Jeg fikk et tips fra siste service på Høydahl Sport at pedalene var slitt, og at disse typer pedaler sjelden holder så lenge.Så i dag ble det altås handel!

Jeg hadde vel aldri i min villeste fantasi for 2 år siden trodd jeg skulle handle pedaler som veil koster den nette sum av 1250,-! Ja du leste riktig, 1250,- for 278gram med rustfritt stål! Det er jo helt sinnsykt! Nå ble det ikke den prisen jeg betalte, men allikevel!. Detaljer rundt dette kan deles på privat basis.

Men pedalene er helt supre de, de klarte å friste meg ut på en liten kjapp tur i høstmørke, fikk en tur rundt Solåsblokka, videre bort til Aronsløkka skole, så 800-meteren til Solberg Spinneri. Denne gangen tok jeg også 800-meteren tilbake til bunnen av Aronsløypa, og koste meg i skogen hjem! (PS: Trenger en bedre lyk!)

Merker også at formen er dårligere. Runden fikk snittfart på 16km/t, distanse ble kun 10km, og jeg var ute i ca 40 min. Her må det trenes mer, ingen tvil om det. Men jeg kommer sterkere tilbake, enten mer i høst, eller til våren.

Jeg er tilbake i Lillehammer

Minner fra Birken kommer jo frem, men denne gangen er jeg her for helt andre grunner. Jobb!

Men jeg har rukket en rask tur innom Sport1 på Lillehammer, måtte jo det før kveldsjobbing hos Oppland Fylkeskommune..

Og de har Scott Scale 20 2010 på lager! Prisen er 20999,- og jeg ble så fristet!

Samtidig har en Ghost karbon sak på lager, fullt XT utstyr.. Fristende, men det er jo ikke Scott da! Prisen på denne er 14999,-, så her snakker vi om en hyggelig pris. Men den er ikke så sexy som Scott.

Sport1 Lillehammer anbefaler størrelse M, mens Oslo Sportslager anbefaler størrelse S. Ikke lett å bli klok på dette når man ikke er helt A4 menneske som er 180cm høy og veier 75kg.

Kvelden blir interessant unansett, det å fjærne Exchange 2003 har aldri vært enkelt.

Skuffer over lagersalg på Oslo Sportslager!

Ref. forrige blogpost om det i dag var lagersalg på Oslo Sportslager.

Vel, så begynner denne dagen i min sykkelverden.

Står litt tidligere opp enn normalt for ta toget til Oslo på morgenkvisten... Og NSB er rolig 30 min forsinket fra Gulskogen. Det burde vel egentlig ringt noen bjeller allerede, men sta som jeg noen er, så kjører jeg til byen og rekker et forsinket tog fra Skien.

Men tror du Oslo Sportslager har senket prisen på Scale 20... Å neida, de tar samme pris som før i sommer, 22990. Han jeg snakker sier at Scott selger så bra, at de kan holde prisen. Vet han ikke at det kommer ny ramme i 2011? Etter å ha visst meg en dyr Hardrocks, finner han en Scale 20, i størrelse Small, egentlig helt perfekt. Jeg hinter om at med den prisen de har på sykkelen vil jeg heller kjøpe 2011 modell til samme pris, men det preller av som vann på ei gås.

Drar fra Oslo Sportslager litt skuffet!

Jeg har fått bremseskive i posten fra http://www.chainreactioncycles.com ser veldig bra ut. Skiva er ikke montert, nå brukes all ledig tid på å bygge bu på campingen på Blefjell.

Kjøpe ny sykkel?

For dere som kjenner meg, så blir jeg jo lett revet med at kult utstyr. Nevner bare kamera, data...
Og nå sykkel!

Jeg er ikke helt happy med Nakamuraen, ingen tvil om det. Og den er ikke helt 100% etter Birken heller, men det skal den bli. Nye bremseklosser er kjøpt inn, og ny bremseskive skal være på vei i posten.

Men så har det kommet ny 2011 modell Scott Scale 20 på Bjørn Myhre. Og den er rett og slett helt RÅ!

Jeg sikler jo på Scott Scale 20, ingen tvil om akkurat det. Karbon er kult, og XT gir både her og der er kult.

Så er spørsmålet, betale over 20.000 for ny Scott Scale 20 (som de skryter uhemmet av oppe på Bjørn Myhre), eller f.eks kjøpe en pent brukt 2010 modell til en god del rimeligere.

Og i morgen er det lagersalg på Oslo Sportslager :-)

Ikke kom å si at høsten etter Birken er kjedelig.

Birken 2010 - Selve rittdagen

Etter en tidlig morgen bar det endelig av gårde fra hytta og ned til Lillehammer.

Både sekk og bag var pakket, frokost spist og niste smurt. Og det var regn... og kaldt.

De lange liksom vanntette og pustende hanskene jeg hadde kjøpt noen dager i forveien visste seg å være det største drittkjøpet på jord. Jeg ble jo våt på hendene fra bilen og ned til bussen.. Og da snakker vi om kanskje 400m i nedoverbakke. Så lurt har jeg ikke følt meg på lenge.

Birken er mye logistikk! Og folk! Men alle folka er bilde, og gira, selv om regnet plasker ned, og det er knappe +10 grader i Lillehammer kl. 08.00 en lørdag morgen. Vinduene i bussen dogger så mye at sjåføren må stoppe etter ca 100m, men det er det ingen som bryr seg om. Alle prater om turen over fjellet, noen sikkert like spente som meg, andre prater om all søla fra i fjor. Og det kan jo ikke bli verre i år hører jeg mange snakker om... (Vel, time will show).

Rena
Etter ca 2timer med buss ankommer vi Rena. Og det regner.. Og regner. Og nå begynner ventingen, de andre skal starte rundt 11 til 11.30 tiden, mens jeg skal jo ikke starte før 13.30. Heldigvis kommer vi oss inn i gang på rådhuset på Rena, så vi slippe å stå mange timer i regnet og bli enda kaldere. Sykkelen lar vi stå like utenfor, og det går greit, uten lås.
Men å vente fra ca 10 til 13.30 er lang tid! Men jeg velger å benytte sjansen til å skifte til lang vinter-sykkelbukse, tenker at det er lurt med rapporter om ca 6 grader på fjellet, og at yr melder om regn i hele løypa, hele dagen. Jeg prøver også trikset med plastposer utenfor sykkelsokkene, men inne i skoa. Virker som det funker greit.

På Rena er det også en slik Birken-shop, finner heldigvis en hjelmlue (de siste som var igjen), det visste seg jo at den kom godt med i 4grader og regn over fjellet.

Start
Endelig start. Jeg får en siste klapp på skulderen av en oppmuntringskar, og vi alle blir ønsket god tur. Vi er siste pulje ut, og vi alle har mulighet til å ta igjen ca 14000 andre ute i fjellet. Det går ikke mer enn 100m fra start før jeg finner ut at speedometeret viser 0km/t og 0km kjørt. Hva i all verden, skal sykkelcomputeren svikte meg nå? Kjører litt tid, men må bare stoppe i kanten etter meget kort tid. Heldigvis er det bare den tappen som sitter på eikene som har vridd seg i transporten fra Lillehammer. Får raskt justert den og kommer i gang igjen. Alt virker, takk og lov!

Oppover mot Skramstadsætra klarer jeg å ta det med ro. Ser at det er et noe større felt der fremme, men velger å ikke stresse på å prøve å ta dem igjen. Har jo lest side opp og side ned om at man ikke skal kjøre altfor hardt opp til Skramstad.

Første tabbe!
Jeg skulle aldri ha byttet sykkelbukse på Rena. Den lange sykkelbuksa som jeg husker var så god fra et par turer i våres er definitivt ikke god nå. Det verker der nede etter kun få km tråkket. Må begynne å ståtråkke litt opp bakkene til Skramstad for å få en avveksling. Dette kommer jo til å irritere meg gjennom hele turen. Vurdere faktisk å stoppe for å skifte, men med alt det peset med overtrekk over skoa og sokker og kulde så frister ikke det heller, så jeg velger å fortsette.

Jeg sykler en god del sammen med en annen som sykler for førstegang, han har kun syklet 3mil før Birken, men klarer seg utrolig bra i bakkene. Vi passerer Skramstad likt etter ca 1t ute i løypa, og jeg er fortsatt tør og varm på beina, og tenker at dette med både plastposer og skoovertrekk er lurt.

I utforkjøringene ned mot Djuposet kjører jeg fra han jeg syklet sammen med, og synes dette er jo skikkelig moro! Det går virkelig unna, søle og vann spruter til alle verdens kanter. Så kommer søla og gjørma... Og jeg går ikke mer enn et par skritt ut i gjørma før jeg kjenner at noe kaldt kommer inn på føttene. Posetrikset og skoovertrekka - ikke spesielt tett. Det tar kanskje 10-12 sek, og vips, kald og vår på beina.

Men humøret hos alle er på topp, tross regn, kulde og gjørme! Spesielt jentene rundt oss, de skravler i vei, og er nesten litt for positive.

Etter gåpartiet er det grus igjen. Og enda så forsiktig jeg prøvde å være med sykkelen, så knaser kjede og gir noe så helt sinnsykt. Vil det holde i mål tenker jeg, og hvor er sykkelvasken som vi fikk på Kongerittet? Men sykkelvask kommer, og lang kø! Jeg velger å stå i køen, i frykt for at kjede og drivverk ikke holder til mål.

Eliten
Etter en god del km blir vi tatt igjen av eliten. Og for en fart. Det å kaste seg på hjul på de gutta der er bare å gi opp. De passerer omtrent som en bil... Men etter noen elitepuljer kommer det en pulje som ikke kjører like fort, og jeg prøver å henge meg på! Men med kalde bein så er det helt umulig. Gutta ligger i ca 35km/t innover på grusen og jeg holder ikke mer enn par hundre meter. Søren og! Og det var jo dette med å ligge på hjul som alle snakket så varmt om, at man skal skulle spare krefter over fjellet, samtidig som man fikk opp farten. I pulje 79 er det INGEN som ligger på hjul. Enten sykler folk sammen og skravler, eller så sykler de for sakte alene. Så turen over fjellet ble ren solo.

Kvarstad
Megagodt å se matstasjonen ved Kvarstad! Jeg holdt jo på å fryse i hjel, men stappet innpå med energidrikk, boller og bananer. NRK var jo stedet og sendt live, men jeg ble ikke intervjuet... Så vel ikke ille nok ut da! Flere drev og skiftet både klær og sokker, men bare tanken på å ta meg noe som helst bø meg midt imot. Jeg får heller bite tenna sammen og bli varm i Rosinbakken. Fikk også tips av funksjonærene om å gå litt i Rosinbakken for å bli varm på beina.

Rosinbakken
Endelig Rosinbakken. Den bakken alle snakker om... Men egentlig er ikke bakken så veldig bratt, den kommer bare litt langt ut i løypa! Midt i bakken dele de ut rosiner... Egentlig litt for langt opp i bakken, men det for så være. Kjede knaser nå så ille at jeg prioriterer en ekstra runde med olje og dytter innpå første gel for å få litt ekstra krefter opp bakken.
Det hjelper heldigvis på føttene å få litt. Vannen som mer eller mindre er is tiner sakte med sikkert opp.

Vi fikk høre at dette er sist bakken før det bærer utfor, MEN DET ER DET IKKE! Toppen av Rosinbakken er ikke på toppen. Det er enda noen km med lange og seige oppoverbakker før toppen.

Elgåsen
Endelig på toppen! Men jeg har brukt mye lenger tid enn jeg noen gang trodde. Klokka er faktisk 18.30 i det jeg passerer målestasjonen. Og noen funksjonærer snakker om spærrefrist.. Det ser ut som de vil stoppe meg, og jeg gjør en kort stopp, og uttrykker vel "FÅR JEG IKKE LOV TIL Å SYKLE I MÅL!!!??!" Men stor takk til en eldre funksjonær som står litt lenger bak de store gutta med hjelm og motorsykkel, han vinker meg videre... Jeg ekstra energi tilført fra ingensteds og tråkker vilt og hemningsløst vekk fra Elgåsen.

På vei mot mål
Og tro at det er 2 mil med nedover bakker etter Storåsen er også feil. For det går oppover igjen. Men ikke så mye som før, og der er asfalt. Nå er det bare å kline til. Jeg oppnådde vel maksfart på 62.8km/t nedover bakkene mot Lillehammer :-) Moro. Og endelig kommer litt av dette lagspillet til syne. Jeg ligger på hjul med en kar nedover mot Lillehammer, vi fliser fordi mange slitne folk som tar det med ro på denne dårlige asfaltveien. Han drar litt og jeg drar litt. Det er jo dette jeg ville oppleve! Han sykler fordi og sier, "heng deg på", og vi tråkker i stor fart mot Lillehammer.

Birken 2010 - No', no' e' vi her!

Litt endring i overskriften, fant ut at selve rittet må beskrives i egen blogg post.

For det første, Birken skal ikke undervurderes!
Det er mulig jeg er ei pingle, men jeg synes rittet var hardt, løypa lang, og det er terreng. Alt er sikkert mulig på hybrid, både med og uten demper, men ikke for meg på ca 100kg. Etter å ha sett demperen etter Birken så skjønner man mere hvilke påkjenninger den fikk i nedoverbakkene fra Skramstad til Djuposet (det første terrengpartiet).

Turen startet jo fredag ettermiddag, vi var 4 stykker som reiste oppover på ettermiddagen med friskt mot. Stemningen i bilen var skyhøy, det ble diskutert nøye hvilke olje som var best til hvilket føre, om grusen festet seg mer i kjede dersom vi bruke tykk olje kontra tynn olje fra sprayboks med teflon. Hva som virkelig ble best får vi nok aldri vite, det knaste like herlig i kjede samme hva...

Første skikkelig stopp på turen var Håkonshall i Lillehammer. Et par av gutta skulle hente startnr der, og må si at jeg nå virkelig kjente presset... Det var jo spreke folk overalt, og sykler i alle prisklasser. Noen kom til og med rett fra trening, de hadde rolig kjørt de 2-3 siste mila i løypa bare for å være godt forberedt. Ingen hadde nevnt dette for meg, sykle en tur i løypa fredag kveld! Det ble ikke noe av det altså. Vel inne i Håkonshall kunne vi sikle på 2011 modeller av diverse sykler, snakke med han som fant opp Gary Fisher Superfly 29'er og kikke på ting og tang som kommer til neste år. Sport1 har også en stor messeshop, og dit måtte vi selvsagt innom. Alle gutta kom ut med pose, utenom meg! Jeg har rett og slett for stresset til at jeg fant noe fornuftig å kjøpe. Følte jo tidspresset allerede fredag kveld, ikke bra.

Vi hadde fått låne hytte på Sjusjøen, og middagen ble selvsagt kylling og pasta. Kvelden gikk, og jeg tipper pulsen aldri var under 110.  Maken til nerver skal du lete lenge etter. Og når gutta som hadde syklet før begynte å pakke og veie sekken, da ble jeg nesten satt ut. Jeg hadde jo pakket og veid på forhånd, for over 2 uker siden....

Det blir fort kaos i ei hytta når 6 mannfolk skal putte både fornuftige og ufornuftige ting ned i sekken, så det når de tilmålte 3.5Kg. Jeg hadde med digital bagasjeveier, ble jo kveldens helt med den! Verden går fremover. Tidligere hadde gutta veid innhold med kjøkkenvekt, men not anymore!

Natt til lørdag kan vel ikke sies ble veldig god.. Tre av de andre gutta sto vel opp rundt 04.50, og da fikk ikke jeg sove mer.. Selv om vi tre som var igjen ikke skulle stå opp før 06.30. Tanker om vær, kulde, regn, klær, skjermer... Det er ikke lett å sove da!

Så jeg lå der å dro meg da, prøvde jo å få en time eller to på øret, men det var jo bare å glemme. Sjelden jeg er førstemann på badet en lørdagen, men ingen regel uten unntak.

Alt klart for Birken 2010!

Nå er siste sykkeltur gjort... Ikke vits å trene mer... Gir og sykkel sjekket.
Bakhjulet som kranglet er justert og strammet på Høydahl Sport i ettermiddag, takk for meget god service!

Akkurat nå har jeg noe sinnsykt med sommerfugler i magen, kanskje ikke så mye for akkurat rittet, men fordi vi skal være borte hele helgen, og det veldig mange ting å huske på. Kameratgjengen og jeg reiser til Sjusjøen i morgen ettermiddag for å stå opp tidlig lørdag morgen for å ta buss fra Lillehammer til Rena. Og nok en gang, dette kommer til å bli kaldt. Tok en kort halvtimes tur opp til Nedre Eiker kirke og hjem igjen, tror nesten det frister med lang bukse på lørdagen.

Nå skal det pakkes for den store turen, mulig jeg skriver mer i morgen når alt er pakket, og det er ingen vei tilbake.

Hjelm - Checked
Løse ermer - Cheked
Sykkelbukse 2 stk - Checked
Energy bars 8 stk - Checked
Energy gel 6 stk - Checked
Bike - Tested and Checked

Nå er jeg klar!

Det kommer til å bli kaldt!

Jeg kjørte en gjennomkjøring på mandag kveld, dro ut ca 20.00, med det mål for turen å teste tyngde på sekken, samt hvor godt løse armer og vest isolerer mot kaldere værtype.
Og det isolerer ikke veldig mye! Brr... Det var vel ca 14-15 grader den kvelden, og ved hastigheter på 25-30km/t på flata blåser vinden rett igjennom de løse ermene.

Turen var en kort runde opp til Mjøndalen, langs grusen ved elva, over sandtaket, grusen over E134 ned til Gulskogen, asfalt hjem. Jeg prøvde også å holde puls nede i sone 1. Mener å huske at snittpuls faktisk var under 160, og det er nok ny rekord  i mine øyne (for lav puls).

Men det visste seg at selv om det gikk sakte fra Åssiden og rundt Mjøndalen, hadde jeg mer krefter igjen til bakkene på grusen over E134, så slutt-tiden på runden ble helt OK.

Men det må bli mer klær på Birken, yr.no melder om ca 11 grader på Rena, og 5-6 grader over fjellet.

Glitrerunden i dag! Siste langtur før Birken

Siste langtur før Birken 2010 ble gjennomført i dag. Turen var egentlig planlagt på lørdag, men ble utsatt av diverse årsaker. Og siden jeg aldri har syklet runden, kviet jeg meg litt for å tråkke inn marka på egenhånd.

Men jeg fikk en hyggelig SMS litt over 12.00 i dag, "jeg skal kjøre Glitreruden, drar nå...", og da var det bare å hive seg i sykkeltøyet samtidig som jeg febrilsk prøvde å ringe tilbake å si at jeg blir med.

Og tur ble det! Den gikk opp bakkene ved Stenseth, videre innover til Årbogen og opp til Ulevann. Derfra videre gjennom noen kryss som man må være obs på å ta til venstre og ikke til høyre, og det er nok her at det er lurt å sykle sammen med noen første gang på denne runden. For ved disse kryssene er det helt naturlig å ta til høyre, når du skal til venstre!

Og du verden hvor fint det er innover i Finnemarka. Når du kommer over toppen like etter Ulevann åpner marka seg, det er stille og rolig, bare å tråkke innover. Og der var visst en god del andre ute i samme ærend i dag, 40åringer i sykkelbukse, terrengsykkel og sekk på ryggen... Og vi snakker ikke tursekk! Men samma det, det er jo en stor begivenhet som skjer fra Rena til Lillehammer 28.aug.

Etter noen gode mil på grusvei kjørte vi i meget god fart ned mot Sjåstad og asfalt. Asfalt tilbake mot Drammen og hjem.

Alt i alt en veldig flott gjennomkjøring mot det som skjer neste helg, ikke fullt så høyt tempo som Kongerittet forrige helg, men det skal det jo heller ikke være. Men jeg kjenner det i beina ingen tvil om det...

Noen 10mils tur før Birken ble det ikke 2010, men jeg føler meg på en måte klar, selv om jeg ikke på kloden vet hva jeg snakker om....

Glenn

Kort men effektiv treningstur i kveld

Kjørte en kort med Jon Halvor i kveld. Fra Åssiden opp til Mjøndalen, grusen langs elva, opp Ytterkollen og på grus igjen over E134. Men vi kjørte relativt hardt opp bakken ved Ytterkollen (sandtaket), og videre pushet vi litt høy puls fra bommen opp og opp til toppen av grusveien (etter brua ved E134).

Dette minte meg veldig på alle bakken som kommer på Birken... Og hvordan grusen rett og slett suger kondis og krefter ut av kroppen.

Vi fikk roet pulsen noe etter første topp, men med å prøve på å kjøre noen "drag" i hver bakke helt ned til Gulskogen ble jeg jammen sliten nok! Noen ganger føles en slik effektiv time ganske bra :-) Ikke helt utslitt når man kommer hjem, men allikevel har jeg fått tatt ut litt.

Ser nok for meg at bakkene opp til Skramstadsætra blir lange..ja, lange. Det gjelder å holde igjen kruttet til man er oppe på fjellet kan jeg lese opp og ned i blader og aviser, men hvor lett er det da?

Fått vasket gir og kjede skikkelig etter Kongerittet, for en drittjobb. Salo og lign er ikke egnet fikk jeg vite, kjøpte en boks på Intersport, meget effektiv, møkka mer eller mindre rant av. Gira på sykkelen ble også mye bedre etter en skikkelig vask!

Mer følger.

Og det som skulle bli en rolig tur rundt Hokksund for å restituere

Måtte prøve å få ut det som sitter igjen i beina etter Kongerittet på lørdagen.
Tråkket i vei på asfalt oppover mot Hokksund, beina føltes tunge, og trege... Bakkene der jeg fint kunne kjøre noen drag før rittet, de var brått litt trege igjen. Huff, huff.

Klarte meg fint til Hokksund, fikk opp tempo noe nedover Steinberg, tok igjen en på landeveissykkel, jo dette går jo fint :-) Så visste deg seg at jeg kjente jo fyren, og vi ble syklende sammen ned til Mjøndalen i helt greit tempo. Jeg tok grusen ved elva, mens han kjørte gjennom Mjøndalen sentrum. Ved bakken opp Ytterkollen tok han meg igjen, og hadde også fått med seg en til. "Du får henge på Glenn" fikk jeg vel høre, og endret takten, jippi, beina svarte, og farten ble fort over 20km/t mot toppen på Ytterkollen.

Over sandtaket og ned mot jernbaneovergangen gikk det radig unna, begge de andre hadde jo store 28" hjul, så jeg la meg bakerst i rekka, greit å øve litt å ligge på hjul før Birken. Og for en fart vi fikk. Farten var ca 35-40km/t på flata ned mot Gulskogen. I det sykkelstien ender før gamle Honda, tenkte jeg at jeg kan jo også dra litt, og la meg først av oss tre, og tråkket på i ca 35km/t. Men moro'a varte ikke lenge, for like før gamle Honda kom det en liten kar på terrengsykkel i en voldsomt fart. Og dette hadde de andre gutta sett før meg. Farten av 38km/t over bakketoppen ved Honda, kan vel sies som ny rekord. Gutta på landevei lå jo bare å koste seg, og jeg fikk jo høre "det er dette som er moro med landeveissykkel Glenn...". Men han lille karen som kom, han hadde jo stål i beina, og bare fosset frem i samme fart, jeg holdt noen hundre meter etter bakketoppen, og med ca 180 i puls måtte jeg gi tapt ut på sletta. Holdt vel ca 30km/t ned mot rundkjøringen inntil Gulskogen Senter. Jeg så at de andre gutta hadde stoppet opp, men jeg rakk aldri å ta de igjen før de tråkket på videre.

Men igjen, nok en opptur på sykkelen, det å kunne kjøre en i slik klynge er vannvittig moro.

Dersom speedometeret på pulsklokka viser riktig ble det ny rekord med 28.2km/t på runden rundt Hokksund på asfalt.

Glenn

Kongerittet gjennomført på 3:46 på 64km - Veldig fornøyd!

Første skikkelig sykkelritt gjennomført. Og for en opplevelse :-)

Jeg har vel giret opp dette en del selv, skal nok innrømme det, hadde jo ikke mindre enn 115 i puls på startstreken.

Og jeg åpnet jo for hardt, som alle amatører gjør. Ble jo helt gira med startnummer på sykkelen og en haug med veldig spreke 40 åringer.

Løypa startet ut fra Hellerudsletta, først noen få km på asfalt, og det gikk jo veldig greit. Deretter var det over på grus, hadde vel kjørt ca 10m inn på grusveien før jeg så første kollega fra Umoe IKT som hadde punktert. Etter en stund på grus endret løypa seg litt litt mer terreng. Og dette blir jo moro tenkte jeg, litt stein og røtter, det har jeg jo øvd på... Men så startet folk å gå av syklene, for noen pingler tenkte jeg kort (veldig kort), for rundt neste sving startet gjørma! Og jeg trekker tilbake alle tanker om pingler, for var det en som ble pingle nå, ja så var det meg! Jeg liker jo ikke å bli vår på beina... Men det var bare å tråkke ut i det, jeg prøvde vel å hoppe fra stein til stein i begynnelsen, men skjønte etter en stund at det nytter jo ikke. Og når jeg ble ropt til "Se å få opp farta, skal du gå så kom deg til høyre, vi løper til venstre", ja da det bare å drite i det for å si det sånn. Så da ble det gjørmebad i sykkelsko i noen km.
Etter første strekke med gjørme fikk vi tilbud om å skylle av sykkelen, hm, smart tenkte jeg. Men at skylling av sykkel var det sammen som å stappe seg selv og sykkelen ut i en elv, det var også nytt. Der var også første matstasjon, med energidrikk, boller og bananer.

Nå gikk det videre på grus igjen. Hm, deilig å sykle litt igjen var vel tanken. Jeg traff på nok en Umoe IKT kollega og vi slo følge noen hundre meter. Han pratet vekk og villig, og tråkket gjorde han også. Mer enn meg faktisk, for jeg fikk en kommentar når vi kom i mål, at "jeg pratet og pratet jeg, og så etter deg Glenn, men plutselig var du ikke der...", neida, jeg var noen hundre meter lenger ned i grusbakken...

Nå ble noen km med grusvei, og mye oppover. Bakker og bakker. Noen lange, og noen bratt og litt fullt så lange. Men jeg fikk på en måte aldri helt igjen pusten eller pulsen. Det var vel mer eller mindre over 180. Men så kom endelig toppen... (etter nok et gjørmebad på noen km) Og for noen nedoverbakker! Helt vanvittig moro. Sykkelcomputeren klokket inn 62km/t som maks gjennom hele rittet, og den farten må ha kommet i disse nedover bakkene.

Asfalt... Yes, asfalt, dette skal bli godt var tanken når vi kom ned til Nittedal en eller annen plass. Men gleden var kortvarig. For her kom det noen god kneiker for å si det sånn, og nå begynte kreftene virkelig å bli borte. Jeg så en annen rytter langt der fremme, og merket at hm, kanskje jeg tar litt innpå han der. Og siden jeg triller godt i nedoverbakkene tok jeg innpå. Og prøvde ligge litt på hjul. Men siden jeg trillet bedre ble dette bare surr, så jeg triller vel fra han en stakket stund, helt til det kom en litt større kneik. Da var brått alle krefter borte, ned i første gir, og kanskje 4-5km/t.. Og da kom ha, sigende, og han bare tråkket fordi. Jeg hadde ikke sjanse i havet på å få beina til å gå raskere.

Etter en god stund på asfalt ble det grus igjen, og oppover..... Grus tærer på kreftene, ikke noen tvil om det. Og jeg som har meldt meg på Birken, hvorfor i all verden har jeg gjort det??? Tankene virret hverfall kraftig rundt i hodet når alle krefter var borte og første gir ikke er lett nok.

Mot mål ble det asfalt igjen, men jammen hadde ikke arrangøren lagt inn en skikkelig kneik på delvis grus/gress før vi kom oss til mål. Beina sa totalt stopp, og jeg måtte av sykkelen. Han bak meg strek mer eller mindre nei... Og en annen som kom opp på siden av meg fikk plutselig kramper i datt over på høyre side. Ting skjer i sykkelritt, ingen tvil om det. Kom meg opp på sykkelen på toppen av kneika, og fikk tråkket mot mål, nå var det bare få hundre meter igjen, deilig.  Utrolig deilig å se målområde og føle at det å suse ned bakken til mål er godt, men hva er disse ekstra båndene på høyre side tro... Nei, vi skal jammen ta en ekstra runde inne på målområde. Nok en bakke før mål, og på grus/gress...

Endelig mål, utrolig deilig å tråkke de siste meterne over mål, bremse ned og kjenne at NÅ, nå er Kongerittet 2010 ferdig. :-)

Bilder kommer, må bare finne litt ut hvordan jeg skal få flettet det inn i teksten.

Siste forberedelser til Kongerittet utført!

Syklet en kort til med ungene opp 800'meteren i ettermiddag, svært rolig. Ola på 8år ble jo sliten i første bakken... Vi tok en god pause ved Kjøsterudjuvet, så på alt vannet og tok noen bilder med mobilen. Så gikk turen videre mot Solberg spinneri. Mange bakker endte med trilling av 2 sykler, minstemann orket (ville ikke) sykle opp, "er så sliten..."

Ungene koste seg glugg i hjel når vi kom opp på toppen av 800'meteren og kunne kruse mot bakkene ned mot spinneriet. Mye vann på grusen etter alt regnet i dag, og det var jo moro, begge ungene med god stripe opp etter ryggen. Jeg derimot tok det helt piano for å ikke ha våte sykkelsko til i morgen.

Asfalten tilbake, rolig tempo, men jeg fikk jo luftet beina.

Sykkelen er vasket, gir og bremser testet, pumpeholder og pumpe montert.
Camelbak'en er pakket med noen slanger, luft patroner og et par ekstra energi gel.
Sykkeltøy og annet tøy ligger klart, bare å ta på i morgen..

Puh, dette blir mer spennende enn noe jeg har gjort på lenge. Føler at formen er bra, og i morgen er dagen for å gi ALT.

Glenn

Ny hjelm til Kongerittet...

Gått til anskaffelse av ny Scott hjelm før rittet i morgen. Den Giro hjelmen jeg har blir jeg aldri fortrolig med. Og i  og med at XXL brått senket prisen med 50% måtte jeg bare handle.

Mye bedre passform enn den gamle, men om jeg kommer til å bruke den i morgen, det er jeg fortsatt litt usikker på...

Ingen sykkeltur i kveld, men litt maling av hus istedet

Og om det å male hus kalles å hente krefter før Kongerittet på lørdag, det vites ikke. Men kona er hvertfall fornøyd...

Jeg håper på en liten trilletur i morgen kveld, regnet skal visst avta da, og beina må jo ikke sovne..

Glenn

Siste oppkjøring til Kongerittet gjennomført onsdag kveld

Og det som skulle bli en rolig tur med Jon Halvor og Bernt-Ole.

Vel, vi tok som vanlig Hokksundrunden, men kjørte opp på grusveien over E134 på vei mot Gulskogen for å legge inn litt interval på vei hjem.

Snittfarten denne kvelden ble på 23.7km/t på 37km. Ikke kjempefort, men raskere enn en rolig tur.

Jeg fikk også øvd litt på å ligge på hjul, Bernt-Ole dro oss opp i 35km/t over Steinberg, nydelig å ligge i så stor hastighet uten at det koster altfor mye krefter.... Ble jo sliten, ingen tvil om det, men jeg hadde ikke klart 35km/t så lenge alene.

Fikk god fart på grusen med de nye dekkene også...

Føler formen er så god som den kan bli.... Gleder meg veldig til lørdagen. :-) Da er det Kongerittet med jobben.

Glenn

Kjempeopptur rundt Hokksund onsdag kveld

Jeg satt ny rekord på "Hokksund-runden", 27.1km/t i snitt på 35.2km.

Inspirasjonen til både Kongerittet og Birken er topp etter denne turen, selv om jeg vet at antall km tråkket er altfor lite.

Glenn
(Hokksundrunden går fra meg på Åssiden, på asfalt opp forbi Solberg spinneri på gamleveien mot Mjøndalen, forbi Bjørn Myhre og videre gamleveien til Hokksund. Så over brua i Hokksund, en brå sving til venstre i rundkjøringen i Hokksund sentrum, og ned mot Steinberg. Kjører på asfalt via Steinberg ned til Mjøndalen igjen. Opp til Ytterkollen (sandtaket) og ned til Gulskogen. Så over Landfalløyabrua og hjem til Åssiden igjen)

Syklet fra Åssiden opp til Landfalltjern

Det går oppover!

Og det ble oppover, oppover, oppover. Det ble aldri noen pause fra sletta der jeg bor, til Landfalltjern noen hundre høydemeter lenger opp.

Selve turen tok 40min og 52 sek, egentlig ganske fornøyd med det.
Pulsen lå nok nesten på 170 hele veien opp... Kanskje ikke så bra....

Birken 2010

Og jeg aner vel egentlig ikke hva jeg går til...

Jeg har fått meldt meg på Birken 2010!!

Men dette skal jeg klare, samme søren hvor lang tid det skal ta. Leste akkurat om en lastebilsjåførr på sidene til Birken i dag, og han hadde fått ca 3 mil på sykkel i hele 2010. Jeg har noen flere.

Og utstyr som nye dekk, pulsklokke og nytt sete er kjøpt inn og montert, så utstyret skal det ikke stå på... Så får vi heller se hvor bra det går med han på toppen

Første blogpost på sykkelbloggen...

Tenkte jeg kunne skrive litt om mine erfaringer og opplevelser rundt dette med sykkel og trening på sykkel.

Hele bloggen blir om sykling...
Det hele startet med at vi har fått Sharepoint 2010 på jobben, og der finnes det blogmuligheter. Kjekt. Men det er jo et svært begrenset antall venner som kan lese bloggen på jobben, så derfor blir det en blog utenom også.

Her vil det komme mer.