Ultrabirken 2014

Drammen noen dager før 29. aug. 2014.

Det hele startet med usikkert rundt logistikken på dette rittet siden jeg gjør dette alene. Synes egentlig flere av gutta må skjerpe seg og stille til start i Birken igjen, trenger ikke å være Ultra'n, men vanlig Birken.

Enden på visa ble at jeg tok toget til Dal stasjon på torsdag ettermiddag, møtte en kar fra forumet til terrengsykkel.no jeg aldri har sett eller snakket med. Satt på videre i hans Golf, med et dertil knøttelite sykkelstativ. Min hang på nåde bakerst, hjula måtte vi ta av og putte inn i bilen. Videre overnatten jeg hos en vertsfamilie på Rena sammen med han. Det fungerte egentlig veldig bra, vi bodde veldig nære både nummerutdeling og start.

Så kommer dette med dekk. Med tanke på tiden jeg brukte, vet jeg at mange timers bekymring for hvilke dekk jeg skulle ha på sykkelen var helt unødvendig. Jeg hadde fint klart de 5.5 milene på grus med f.eks Ardent Race, kanskje brukt 10 min lenger, men det spiller liten rolle i sammenhengen. Nå ble det Schwalbe Nobby Nic 2.25 foran og Schwalbe Rocket Ron 2.25 bak. Begge med forsterkede sidevegger, som på Schwalbe-språket heter Snakeskin. Men usikkerheten om punktering var jo hele tiden til stede pga. litt lettere dekkvalg enn Ardent Race. Kombinasjonen fungerte faktisk svært godt hele veien, de triller godt på grus, og med tørt føre og mye stein ble ikke Rocket Ron glatte på svabergene heller.

Det å bo så nære start har sine store fordeler, du slipper å stå opp kl 04.00 for å rekke en buss fra Lillehammer kl. 05.00. Fredag morgen, klokka på 06.00, sto opp, god tid, god frokost, pakket ned, takket for meg og syklet rolig bort til start. Bedre oppladning foran et så langt ritt kan det ikke bli.

Så, endelig start på Ultrabirken 2014! Dette har jeg jo gnålet om siden høsten 2013, og veldig mye spenning skulle endelig ut av kroppen. Feltet dro av sted i svært behagelig tempo. Kan ikke sammenliknes med vanlig Birken i det hele tatt. Riktignok siger folk fra oppover mot Skramstad, men Ultrabirken tar en litt annen vei, så jeg ble ikke frakjørt så fort vi kom på grusvei. Dannet nok en slags baktropp, men ikke helt sist.

De første 5.5 milene gikk veldig bra, god fart på grusvei, og Rosinbakken kom til syne etter ca 2,5 timer på sykkelen. Rosinbakken går helt greit, den er jo ikke så lang og bratt som folk skal ha det til. Hyggelig med funksjonærer som deler ut rosiner og heier på oss få Ultrabirkere. Hordene fra fredagsbirken har ikke kommet så langt ennå.

På toppen av Rosinbakken står det skilt "Ultrabirken til høyre om 200m". Nå starter den egentlig Ultrabirken, grusveien har jo bare vært transport. Gjør en kort stopp, tar ut litt luft, og prøver å spise litt niste. Spise på sti, helt håpløst. Jeg mister kontakt med de få jeg syklet sammen med, trøkker i meg to brødskiver med syltetøy og kommer meg på sykkelen.

Stien vi starter på består for det meste av skobunn og stein. Mye stein, og spisse stein. Det blir faktisk litt trilling, ikke bra. Landskapet åpner seg litt, stien blir mer lik de hjemme, litt mer søle. Kommer meg over en ørliten "søle-myr", selvtilliten stiger. Litt mer sti og vi kommer ut på en skogsbilvei, og en matstasjon. For første gang i Birkensammenheng får vi servert både brødmat og salamipølse. Veldig godt, men håpløst å spise med litt puls. Stemningen er helt super, de fleste rundt meg har så god tid at de legger fra seg sykkelen og står stille og spiser.

Vi fortsetter noen hundre meter på grus, også bærer det inn på smal fjellsti. Sti av typen du finner på fjellet, med kun plass til en i bredden. Det er fortsatt mye stein, igjen litt trilling, men finner flyten litt lenger opp. 

Etter en stund vender stien nedover en slak fjellside, relativt teknisk. Jeg har en bak meg som tydelig ønsker å kjøre fortere, kjenner jeg blir litt stresse av det, men stopper ikke. I bunnen av denne slake bakken er det en "myrbekk", og med høy selvtillit fra forrige bekkepassering "gøtser" jeg ut i bekken. FULL STOPP, over styret og rett i bekken. Nesten som å bade, blir både våt og litt kald. Greit nok. Men det verste er at at jeg slår venstre lår kraftig i en stein. Det gjør utrolig vondt.

Han bak meg spør, "går det bra?", og hva i all verden skal jeg svare?? Jeg er jo like hel, ingen ting er brukket, jeg svarer "greit nok". Hva med sykkelen er neste spørsmål. Og den er faktisk like hel.

Det å sykle oppoverbakker etter fallet er nesten helt håpløst, det verker i venstre lår, jeg har mistet piffen, men bestemmer meg allerede nå at dersom kroppen holder og jeg klarer å holde sperrefristen så skal jeg fullføre. Jeg karer meg til Hafjell, får en krampe jeg ikke har kjent maken til i en slak grusbakke før vi skal kjøre deler av downhilløypene. Må bare stå helt stille å la krampene ri av. Fytti, har ikke kjent det sånn før.

Hafjell var rett og slett ikke morsomt. Det er bratte svinger, om igjen og om igjen. Også veien opp da! Aner ikke hvor lang tid jeg brukte opp, men jeg måtte nok gå 98% av veien. Låra er ikke gode..

Kommer meg til Pellastova, og det er 45 min igjen til sperrefristen. Her møter jeg fortsatt andre Ultrabirkere som ligger etter skjema. Men neste sperrefrist er langt unna, tar noen brødskiver og roer ned. Beina føles bedre, og jeg tråkker fra Pellastova med godt mot. Men jeg kommer ikke lang, i første kneik slår krampene så kraftig til i høyre lår at jeg må stå stille lenge. Faktisk hele umulig å gå. Jeg vet ikke hvor lenge, men jeg kommer meg videre. Går sakte, og jeg fant vel ut på dette tidspunktet at jeg må gå de fleste oppoverbakker resten av turen. Tiden på 8 timer kan jeg se langt etter.

Resten av turen er nesten en endeløs stiferd med blanding av flotte stier, oppoverbakker til fots, og nedoverbakker som jeg definitivt ikke ville ha kjørt ned på trening. Nå må vel Sjusjøen komme til synes snart?? Jo, der, langt borte er det noe som minner om Sjusjøen, og hvor i all verden er Lillehammer.

Endelig siste matstasjon, men det er fortsatt 19km igjen. Ultrabirken tar selvsagt en annen vei mot mål enn vanlig Birken, og nå har det blitt så sent at folk har kommet fra jobb og startet med joggeturen eller turen med bikkja, mens jeg, jeg sykler fortsatt sykkelritt! En svært absurd opplevelse.

Ballettbakken! Full gass mot mål, må ta det med ro i kneika der jeg fikk kramper i fjor, men ellers er det fri fart. Kjører forbi en sliten fredagsbirker, lurer på hvor lang tid hun har brukt fra Rena til Lillehammer?

I mål etter 10t og 7min!

Jeg er helt alene i målområde. Ingen speaker, noen få som kommenterer at jeg kommer helt alene, må jo bare at det med god humor. Utrolig godt å være i mål, klarer nesten ikke å gå, men det går jo over. Tid for dusj, samt ringe to andre fra forumet på terrengsykkel.no, de skal jeg sitte på med hjem :-)

Ultrabirken 2015? Mulig!

Dette ble et lang innlegg, men det var jo en lang tur også...

Glitrerunden med retur via Eiksetra og Skimten

Trening på sykkel 24. aug 2014
(Også en generalprøve på Maxxis Ardent Race før Ultrabirken)

Det er en god tradisjon å sykle Glitrerunden uka før Birken, holder tradisjonen ved like i år også. Kom endelig av gårde ca 12.20 (liker ikke å starte hjemmefra i øs pøs regnevær), og la i vei mot bakkene opp Stenseth terrasse og Årbogen. I dag valgte jeg veien opp istedet for gangstien som vi normalt sykler. Litt lettere å holde jevn fart når bakken ikke er fullt så bratt.

Ankommer Årbogen og starter på bakkene opp mot Ulevann (Urdevann). De er alltid lengre og litt seigere enn man tror, men jeg synes det går greit oppover. Det er såpass hardpakket grusdekke oppover mot Ulevann at jeg ikke merker så godt at jeg sykler med tyngre dekk enn normalt. Så alt vel for Ardent Race.

Passerer Ulevann etter ca 1t og 9min, litt vanskelig å si hvor mye tregere dette er i forhold til i fjor, jeg har jo syklet en litt annen vei oppover, men jeg innbiller meg at jeg ligger litt etter skjema. Jeg mener å huske at Jon Halvor og jeg klare Ulevann på akkurat timen, men det er noen minutter over. Jeg stopper ikke, men gir gass opp den lille bakken og setter kursen mot Vranglevollen.

Kort stopp på Vranglevollen, knipset et par bilder, hiver innpå en halv energibar og tråkker videre. God flyt nedover bakkene fra Vranglevollen. Ardent Race er et trygt dekk, det er helt sikkert. Sitter merkbart bedre i svinger med løs grus enn f.eks Rocket Ron.

Nå er det de flate lange grusstrekkene som står for tur, og her merker jeg at Ardent Race er tyngre enn typiske Birkendekk. Jeg må virkelig jobbe for å holde farten oppe. Pulsen blir høy også, såpass høy at syra kommer og farten må litt ned. Sykkelen føles treg og dvask. Jeg kan nok ikke legge all skyld å dekkene, men nesten 250g ekstra pr. dekk merkes. Vet ikke om mønsteret har så mye å si på flate grusstrekker?

Ved krysset ut i Vestsideveien er jeg nesten 10 min bak skjema fra i fjor. Og denne gangen var det heller ingen kuer og andre dyr som gjorde at jeg måtte holde farten nede fra demningen ved enden av Glitre.

Hiver innpå litt mer energi og starter på asfalten mot krysset opp til Eiksetra. Kjenner også at det er lurt å spise og drikke mer på slike langturer, mye mer fart i beina på asfalten nå enn forrige gang med Bernt-Ole. Da var det jo helt håpløst.

Kort stopp i krysset opp mot Eiksetra, tar frem matpakka og tenker jeg at fint kan spise mens jeg sykler rolig oppøver. Spising i motbakke fungerer dårlig, må gjøre en kort stopp for å fullføre matpakka. Burde vel egentlig skjønt det! Samtidig som jeg tråkker oppover blir himmelen bare mørkere og mørkere. Jeg aner vel hva som er i fære, og vurderer sterkt å snu, sola skinner jo i Lierdalen. Forsetter mot Eiksetra, kan jo ikke avslutte turen pga. regn. Igjen er det som himmelen åpner sine sluser, det bare bøtter ned. Full stopp, på med regnjakke, en liten pust i bakken, videre mot Eiksetra og Skimten. Ankommer Eiksetra og regnet ser ut til å gi seg, møter mange hyggelig folk som også er ute i regnet. Virker som folk var forberedt, de fleste kommer vandrende i store regnponsjoner.

Første kneika på dritarbakkene er relativt sølete, er det mulig å sykle opp? Og det er det, Ardent Race har et utrolig grep, selv på våt leire. Jeg klarer å sykle opp hele bakken, kanskje et halvt hjulspinn. Puls lang over 90% av maks på toppen av kneika, men moro at dekkene sitter. Tråkker noen få meter til, kryper til korset og triller. Med friske bein er det nok mulig å sykle enda lenger uten å gi seg. Jeg prøver på et par kneiker til, men er reservert pga regnet, og ikke minst, sliten i beina. Det blir å trille de bratteste kneikene opp dritarbakkene, men er imponert over feste til dekkene.

Moro å se dette krysset om sommeren, beveger meg ikke ut på myra, ser veldig bløtt ut. Men det må være noen som klarer å sykle over her med fatbike, tydelige spor :-)

Triller opp første kneika etter dette krysset, ganske bratt, kan sikkert sykles for de med stål i ben og armer. Videre innover mot Skimten imponerer Ardent Race meg stort. De sitter nesten som klister på våte svaberg og over røtter. Jeg prøver meg opp et stort og relativt bratt svaberg som jeg bare kunne glemme med Rocket Ron, tråkker rett opp uten å spinne! Så Maxxis har sine fordeler.

Helt nydelig å se Skimten igjen, og vite at nå er det nesten bare nedover. Været har lettet, av med regnjakke. Litt kål i den bratte steinrøysa inne i skogen på ved mot Tverken, men bortsett det går alt som en drøm. Ardent Race er jo tryggheten selv nedover, bare å koste på over hva du måtte finne av stein. Ta den siste setningen med en klype salt, det er nok folk som mener noe annet, og at enda tyngre dekk må til for å kjøre fort i skogen.

Full fart ned blåstein i dag også, må ta tre skikkelige gode oppbremsinger, armene er jo som gelé. Skjønner nå at downhill kan være veldig slitsomt.

Totalt en veldig bra tur.
Har vel nå bestemt meg for at Ardent Race utgår til Ultrabirken. Jeg kjenner meg såpass i ritt, vil jo ikke klare å ta det helt med ro på alle grusstrekkene frem til terrenget. Vil kikke på både km/t og pulsen. Lettere, men kanskje ikke fullt så solide dekk må på.

Tracking fra Endomondo finner du her:
Glitrerunden med retur via Eiksetra og Skimten

Prøvetur med Maxxis Ardent Race

Trening på sykkel 21. aug 2014

Etter punkteringen på Konnerud på tirsdag måtte det bli nye dekk på offroaden. Ultrabirken nærmer seg og jeg ser at vanlige Rocket Ron vil være en stor risiko å bruke mellom Rena og Lillehammer neste helg. Punktering vil jeg helst unngå.

Tilfeldigvis var jeg på møte i Sandefjord på tirsdag og fikk kjørt innom Bikeshop på vei hjem til Drammen. Etter mange tanker om dekk rasket jeg med meg to stk Maxxis Ardent Race 29" i 2.2" bredde. For dere som ikke er så inne i dekkdebatten om dagen kan jeg opplyse om at Ardent Race er noe kraftigere enn de dekkene som normalt følger med en sykkel du kjøper i butikken. Det er tyngre en et typisk Birken dekk, men er lettere enn dekk som blir brukt på rene utforsykler.

Som dere ser av bildet er mønsteret ganske normalt, og min første tanke var jo at dette må jo trille greit, selv om vekten og robustheten er mye bedre enn normalt.

Jeg bestemmer meg for runden opp Thorleif Haugs vei, Landfalltjern, Tverken og hjem via blåstein. Første del av denne turen er jo på asfalt, og merker allerede at dette ikke ruller like lett som jeg er vant til. De virker tunge og trege.

Jeg er senere ute allerede ved sykehuset kontra andre dager med Rocket Ron og Nobby Nic. Nesten 2 min tregere bare på den korte biten. Og det blir ikke lettere oppover grusen på Thorleif Haugs vei legger. Pulsen rett opp i over 90% store deler av turen oppover mot Landfalltjern. Ankommer Landfalltjern ca 4 min tregere en forventet, ikke bra.

Gleder meg stort over blikkstille vann på Landfalltjern, sola som akkurat ligger over tretoppene. Gjorde et forsøk på å ta bilde,panorama fra telefonen.

Fortsetter videre mot Tverken via Landfallhytta og skogsbilveien mot Myrdammen. Kort stopp på Myrdammen, vurderer 2 sek om jeg skal prioritere stien som kommer opp over Tverken, men dropper dette pga. tiden. Fortsetter på den korte stien mot Tverken. Og her kommer dekkene til sin rett. Merker med en gang at de har et mye bedre grep på våte svaberg enn de jeg er vant til å bruke. Det hadde regnet tidligere på dagen, og jeg hadde ingen problemer med å tråkke rett opp våte svaberg.

De flyter også godt over røtter og har ingen problemer med løs skogbunn heller. Men de har ikke den bredden som Rocket Ron 2.25, spennende hvordan disse vil "flyte" igjennom en myr.

Ankommer Tverken på ca 1:05, altså ingen rekord akkurat. Tar noen bilder og vurderer ned Aron, men valget faller på ned Blåstein. Tenker at Blåstein kanskje er mer lik nedfartene på Ultrabirken, samt at jeg trenger å kjenne mer hvordan disse fungerer på asfalt.

Tror ikke jeg har kjørt så fort ned Blåstein før. Disse dekkene gir trygghet ala Hans Dampf, selv om de ikke har samme tykkelsen.

Asfalten fra toppen av Blåstein og hjem, merker vel ikke noe særlig forskjell. Må bli en tur til før jeg bestemmer meg for å bytte dekk (igjen).

Noen bilder til å sammenlikne:

Mindre forskjell enn først antatt.
Maxxis Ardent Race til venste,
Nobby Nic 2.25 til høyre.

 

Tross ganske lave sideknaster er det svært godt grep oppover,
både på svaberg og gjennom søle

Mønster som liksom skal trille godt...
Tror nok det er ment nedover og ikke bortover.

Punktering på Konnerud

Trening på sykkel 19. aug 2014

Høsten er her og det betyr terrengsykkeltrening på Konnerud for Ola. Som skrevet tidligere prøver jeg å trene samtidig på Konnerud disse dagene.

La ut på Andorsrudrunden (siste del av Montebellorittet), litt daff i beina, og litt regn i lufta. Merker godt at høsten er kommet, godt med vindvest og løse ermer. Runden går greit, men merker at farten Bernt-Ole og jeg hadde her sist, det kan jeg bare glemme. Kommer ikke så langt opp i første bakken i terrengpartiet heller, legger skyld på at jeg er alene og blir reservert av det. Ankommer til slutt Hagatjernveien etter 56 min, det er vel 10 min senere enn i våres (før Montebellorittet). Hadde noen gode runder her da.

Bestemmer meg for å prøve terrenget over til Konnerudgata, surrer litt med på finne inngangen fra Hagatjernveien, sykler for lang, snur og kjører på innover i skogen igjen. God fart, nydelig flysti, alt vel.. Så brått i bitteliten nedover bakke, svosj, vable, vable. Til dere som sykler en del, dere kjenner følelsen med en gang, her er det noe som ikke stemmer. Jepp, definitivt noe som ikke stemmer, det blir bråstopp og sjekk av bakhjulet. Og diagnosen er kort, jeg kan jo høre lufta som fyker ut av dekket! Var ikke dette poenget med å kjøre slangeløst da, slike punkteringer skulle jo ikke skje.

Prøver desperat å pumpe inn mer luft slik at jeg kan få trille ned til Konnerud via asfalten og rekke frem til bilen til avtalt tid. Helt håpløst, hver gang jeg pumper fiser dekket bare mer. Jeg gir opp, finner rift i dekket og tenker at dette må jo kunne reddes med slange. Snur sykklen på hodet, av med bakhjulet, av med klissete dekk sammen med en herlig blanding av våt grus og guffe.

Inn med slange, redningen er nær. For et klin, men drit nå i det. Pumper litt luft i slange, og det ser bra ut. Klapper alt sammen og begynner å pumpe. Men hva i svarte! Samme lyden igjen? Det må være feil. Pumper igjen, og igjen, men dekket blir ikke hardere. Feilsøking, slange må sjekkes. Av med dekket igjen, ut med slangen, og joda, tror du ikke at det er en sprekk på over 1cm i slangen. Prøver å legge litt guffe i sprekken og pumpe igjen. Særlig. Helt håpløst. På med dekket igjen. Her må det trilles.

Klokka er over avtalt tid, må bare få kontakt med Ola og melde at jeg har punktert. Heldigvis har han med mobil og jeg får gitt beskjed, og han vil sykle meg i møte.

Etter en liten stund på asfalt kommer en tidligere kollega i bil (som jeg tilfeldigvis traff på parkeringen før trening), og han spør faktisk om han skal kjøre meg ned til Konnerud. Snakk om flaks. Da blir det sykkel på taket og retur til Konnerud. Vi treffer Ola like ved rundkjøringa på Konnerud, han skjønner jo ingenting når han som kjører bilen stikker hode ut av vinduet og sier "sykler du ned igjen?" Joda, Ola legger seg på hjul og tråkker nedover til sletta.

Alt vel ved bilen, stemningen god og vi har mye å prate om på veien hjem denne kvelden. Er vel over en time forsinka hjem, men pytt pytt.

Nå blir det Rocket Ron, og Ardent Race på.

Opp Aron - Tverken og sti ned til Myrdammen

Trening på sykkel 12. aug 2014

Sykkelen har vært på Bjørn Myhre (sjekk av knirkelyder, hørt den før?), og det endte med at de har byttet styrelager. Var ikke helt billig heller.. Hm. Men siden både drivlinje og styrelager er nytt må jo ting testes.

Jeg prøver også med kraftigere dekk foran for å se om jeg virkelig kjenner forskjell, og om denne kombinasjonen kan brukes på UltraBirken.

Jeg bestemmer meg for å trene både på bakker oppover og kanskje finne flyten på sti nedover. Ruta blir opp Aron, videre til Tverken, opp løypa mot Skimten, men inn på singletrack sti etter at skiløypa går slakt nedover før du går oppover igjen nede i "juvet".

Jeg finner rytmen og det gir god driv oppover Aron. Ingen knirk fra sykkelen foreløpig og det er jo et godt tegn. Like etter toppen av "Shanti" heisen sykler jeg ut i selve slalombakken og unngår på den måten den svært bratte bakken på anleggsveien. Her klarer jeg nå å sykle hele veien opp til juvet, må kanskje gå noen få meter, men kommer meg raskt opp på sykkelen igjen. Dette resulterer faktisk i å nå toppen av Aron på ca 28min. Fornøyd.

Hit men ikke lenger.
Syklet helt opp til der bildet er tatt.

Syklet opp resten av denne bakken,
måtte bare ta noen bilder.

Men det å pushe opp Aron tærer på kreftene, og det går merkbart tregere til Tverken enn ønskelig, blir fort litt reservert over steiner og glatte røtter når jeg er alene. Men kommer nesten opp en av de lengste bakken etter du krysser kamstrupløypa.

Ankommer Tverken og får med meg en flott solnedgang. Utrolig fint i marka på slike dager.

Turen videre blir bare knot. Merker at det blir kjøligere om kvelden nå, og tar på lange ermer på Tverken og legger i vei. Tror liksom at jeg skal cruse nedover mot Myrdammen på sti. Men det blir bare snurr, jeg er reservert som bare det, bremser mye og tar ting veldig med ro. Greit nok at det har regnet og ligger noen sølepytter og slikt rundt om kring, men med en slik fart kommer jeg ikke i mål på UB før svarte natta.

Det blir en stopp ekstra før Myrdammen, utrolig flott solnedgang. Jeg har allerede gitt opp forsøket på god tid, og nyter naturen og knipser i vei. Noen som vet hvor bilde er tatt?

Ankommer Myrdammer ca 20.45, og nå begynner å skumre. Velger raskeste vei nedover mot Landfalltjern. På Landfalltjern treffer jeg ivrig triatlonsvømmer ute i vanner med våtdrakt og full pakke. Godt det er flere som er ute å trenger litt sent. Han var helt alene i vannet for å si det sånn. Veien hjemover blir kort, grusen fra Landfalltjern og videre ned Blåstein. Og der møter jeg faktisk en ivrig syklist på vei oppover! Litt over 21 på kvelden.

Konklusjon på denne turen, det må også trenes litt mer sti nedover. Ikke bare klarte opp, men faktisk klare å kjøre samme stien ned. Nobby Nic fungerte helt utmerket foran, triller ikke så ille på asfalten heller.

Legger med link til Endomondo:

Tracking fra Endomondo

Sykkelmekking på høyt nivå - til å være meg

Mekking av sykkel (offroad) 11.aug 2014.

Jeg skrev jo i forrige innlegg at kjede nesten holdt på å ryke under Bernt-Ole og min tur rundt deler av Drammensrittet. Og hva gjør man da?

1. Leverer sykkel på verksted, lukker øya og sier "fiks det".
2. Ringer Bernt-Ole og hinter frempå at "hadde det vært fint med en mekkekveld i garasjen?"

Valget ble selvsagt nummer 2. Og der er tre enkle grunner til det:

• Sosialt samvær med sykkelinteresserte venner
• Billigere enn verksted
• Det er moro å lære mer hvordan sykkelen er skrudd sammen. Kanskje det kommer dager der verkstedet ikke har tid, eller deler ikke finnes å skaffe.

I dette tilfelle falt det punktet med deler ikke mulig å skaffe til. Shimano har hatt problemer med å levere drev i hele sommer, for denne operasjonen startet jeg egentlig på i mai. Jeg kjøpte både kassett bak, kjede og løpehjul på salg hos Giant Store Drammen i vinter, satt alt sammen på sammen med Bernt-Ole i mai. Men kjedet slurret på drevene foran. Fikk testet kjede, og det burde vært byttet for lenge siden. Greit nok tenkte jeg, da kjøper jeg de drevene foran og bytter alt. Det var enklere sagt enn gjort. Ingen butikker i Drammen kunne levere drev, og jeg tror ingen av nettsjappene i Norge hadde slikt på lager heller. Bikeshop snakket om lagerstatus i juli..., ikke morsom beskjed å få i mai.

Gamle drev. 

Men lang historie kort, Bikeshop hadde brått fått 24T drev på lager, men 38T hadde de ikke. Men via forumet til terrengsykkel.no kom jeg i snakk med kar som faktisk hadde korrekt 38T drev liggende som ville selge meg billig.

Nye drev på plass

Hele drivlinja ny.

Og med både 24T og 38T drev ble det mekking. Jeg hadde fått hint at det var mulig å løse begge drev uten å ta av kranken, men det kan ikke stemme? Vi fikk det ikke til, dermed sier Bernt-Ole, "da tar vi bare av kranken da." Eh.., skummelt! Men faktisk var det enklere enn antatt. Kranken løser du enkelt med to skruer på venstre krankarm og trekker hele greia ut på andre siden.

Dermed ble det å bytte drev en lett sak. Men det skal sies at jeg hadde nok jobbet litt hardere hjemme i min egen garasje, for så mye verktøy hadde jeg rett og slett ikke for hånden. Det krever diverse Torx nøkler for å få dette til.

Resultatet ble knallbra, nesten som en ny sykkel. Girene går kjempeenkelt, og ingen lugging mellom det store og lille drevet foran heller :-)

Alt fiksa på ca 1t og 30min :-)

Deler av Drammensrittet i rittfart - sammen med Bernt-Ole

Trening på sykkel 9. aug 2014

Det hele startet i dag med en SMS fra Bernt-Ole, "klar for å sykle i dag?" Jo, var jo det, litt trøtt i kroppen etter en litt for sen fredagskveld, men hadde jo tenkt sykkel i dag eller i morgen. Kort sjekk på yr, joda, det passer nok best i dag.

Oppmøte i bånn av Konnerudbakkene ca 14.20, en rask avgjørelse på opp Konnerudbakkene eller opp til Austadveien og videre inn til Hellashytta. Valget falt raskt på det siste. Det var vel rolig tempo i ca 50-60 meter før jeg måtte si fra til Bernt-Ole at jeg var litt daff i kroppen i dag, og at jeg ikke orker rittempo opp hele Austadbakken. Jaja, hører jeg der fremme, og farten går litt ned, mens pulsen min heller går litt opp.

Vi starter på Austadveien i greit tempo, men vi begge ser et par på racer og hybrid der fremme. Det sies ingenting, men jeg tror vi begge tenker at de der, de må vi jo forbi. Farten holdes oppe og vi nærmer oss paret. Vi passerer paret ved Kiwi på Fjell, men det har kostet krefter (jeg snakker for meg selv nå). Ligger først en stund og tenker at dette går jo greit, selv om det er slitsomt. Helt til Bernt-Ole bare raser forbi like før avkjøringa til Fjell Kirke, da er det ikke greit lenger. Jeg klarer ikke å svare på den farten, og må bare bli værende i min fart. Jeg har også glemt hvor trassen til Drammensrittet var, mener vi svingte inn ved kirken og videre inn via Galterud skole, men ikke i dag. Vi braser inn på grussti som går rett til værs, bratt og bratt og enda brattere. Pulsen rett opp i røde sone, og der skal det visst bli værende en god stund.

Vi sykler på grus en god stund, oppover og oppover. Brått svinger Bernt-Ole inn på sti (ikke helt single-track, men definitivt ikke grus). Denne stien er ikke kjent for meg i begynnelse, men etter stund begynner det å demre, vi er på god vei mot kølabånn. Her er det nydelig flytsti, ikke for mye tekniske krumspring, det er bare å gi på det du orker. Merker at fulldemper er helt på rett her, men klarer allikevel ikke helt å ligge tett på hjul med Bernt-Ole.

Vi roer ned litt på grusen ned mot Konnerud skistadion og videre på asfalt videre til Andorsrud. Jeg har fått igjen litt krefter og merker at kjente trakter gir ekstra energi. Nå er vi inne i treningsløypa før Montebellorittet og her vet jeg bedre hvor jeg kan tråkke på, og hvor jeg bør hvile.

Jeg kommer nesten opp første bakken etter at du svinger av fra grusen og begynner på terrengpartiet. Feiget vel litt ut pga. litt for store stein i løypa. Pulsen ender vel på 93% av maks, men det er moro å nesten komme opp denne bakken. Litt trilling noen meter og på sykkelen igjen. Her er det bare å gi jernet, med 29" fulldempa sykkel klarer jeg å kjøre fra Bernt-Ole. Det skal sies at han stilte med 26" hardtail i dag, 29" er på rep. Det blir på terskel og langt over 90% av makspuls helt bort til brua ved Sagdammen. Her gjør vi en ørliten stopp for å gå igjen pusten. Dette partiet på Konnerud er kanskje noe av mest morsomme jeg kan sykle. Begynner å kjenne det godt nå, og vet klart hvor det er mulig å tråkke til for å velge rett spor.

Vi gjør en kort stopp ved Bremsetjern, overlever en liten skur og tråkker videre. Nå ligger Bernt-Ole først igjen, og det er nok like greit, her kjenner jeg meg ikke så godt igjen. Vi drar hele sløyfa til Drammensrittet og kommer ut ved Hagatjern, kort på asfalt mot Solsetra, så et langt stykke på grus før vi ender på sti igjen. Nå snakker vi nok mer single-track, både røtter og steiner.

Akkurat i det jeg skal gire ned før en bratt bakke (som Bernt-Ole klarte å sykle opp) merker jeg at kjede hoppen innenfor det minste drevet foran, arg! Jeg hadde jo også lyst til å ta denne bakken (kneika). Må trille opp. Setter på kjede igjen, men klarer kun et tråkk, kjede av igjen. Hva i svarte!?!? Prøver igjen, men det samme skjer. Triller ned til Bernt-Ole og vi finner feilen. Det er jo like før kjede er i ferd med å ryke! Også midt inne i skogen, er det mulig? Har jeg med ny kjedelås... Eh, nei. Bruker jo bare sånt på Birken, for der kan jo alt skje.

Det fungerer greit på det største drevet foran, og så lenge jeg ikke legger veldig belastning på. Det igjen resulterer i liten fart og trilling i oppoverbakkene. Noe så irriterende. Heldigvis er det ikke så langt igjen til asfalten mot Konnerud sentrum.

Vi prøver å sykle sammen mot Konnerud sentrum, men jeg merker jo at dette knirker og knaker mer enn det burde. Slutten på turen er at jeg ringer til kona og hun møter meg på Konnerud senter, mens Bernt-Ole gir gass igjen og sykler hjem.

Totalt en kjempetur, som bare sluttet litt brått og kjedelig. Men for all del, det kunne jo vært mye verre, hva om kjede hadde røket? Tør ikke tenke tanken. Men fordi Shimano ikke har klart å skaffe drev til 2 delt XT krank i hele 2014 har vel bare ventet på dette. Nå blir det å mase ekstra på Bjørn Myhre om å skaffe til veie deler så jeg får sykkelen ut i marka igjen :-)

Tracking og slikt fra PolarPersonaltrainer.

Deler av Drammensrittet 09.08.2014 2:09 PM

Stitur til Storsteinsfjell

Trening på sykkel 3. aug 2014

Jeg skulle jo egentlig ikke sykle i dag, kjørte jo hardøkt med 5x4 intervall i går. Men når Bernt-Ole sender SMS og hinter frempå om en sykkeltur må jeg bare ut på tur.

Det ble kort oppvarming bort i Bernt-Ole, en kort pause før vi la i vei mot Årkvisla, videre innover på grusvei. Brått tok vi en sti som gikk rett inn i skogen og nedover (helt merkelig), planen var jo oppover. Men de bakkene som går ned, de går jammen opp også. Vi kjørte visst bare ned en slags dump før det gikk bratt oppover på sti igjen. Slitsomt men moro.

Vi valgte grusveien oppover mot Storsteinsfjell, tok en kort stopp på Furuhall. Men med så høy luftfuktighet som i dag ble ikke stoppen lang. Fluene var over oss med en gang. De bare elske svette.

 Litt mer grusvei før vi svingte til høyre inn i skogen og singletrack sti mot Storsteinsfjell. Rett og slett helt konge. Akkurat passe teknisk, det er mulig å sykle veldig store deler av veien. Noen kneiker må trilles, helt greit.


Jeg har ikke vært på Storsteinsfjell om sommeren før, rett og slett en ny morsom opplevelse. Og med sykkel, helt konge!

Men dagens dekkvalg var en fadese fra min side. Jeg trodde jo planen var grusvei til Tverken eller lign, ikke inn i tåkeheimen med glatte svaberg og røtter. Selv med lite luft ble Rocket Ron altfor glatte i dag. Bernt-Ole hadde ikke samme utfordring med sine Maxxis Crossmark. Noen våte svaberg, og svosj, dekkene skled unna. Ikke moro. Kanskje jeg også må prøve dekk fra Maxxis? Jeg har prøvd Crossmark en gang tidligere (på 26"), og likte de ikke noe særlig, men det finnes jo andre modeller. Tenkte kanskje å gi Maxxis Ikon en sjanse, tiden vil vise. Hm.. Kanskje enda et hjulsett med Hans Dampf ferdig montert?

Ikke mye utsikt fra Storsteinsfjell i dag. Men jeg kommer tilbake samme veien med finere vær, det er helt sikkert. Kanskje det er mulig å sykle opp via Aron->Tverken også?

Tracking fra Endomondo