Glenns sykkelblogg: Landfalltjern

Trening på offroad, 7.des 2013

Her har vi nesten klart å sykle opp
tidligere i høst. Definitivt slutt på det nå.

Ganske kraftige krefter..

Det er nesten utrolig at det er mulig å sykle i marka 7.des. På en måte er det moro, på en annen måte er det trist. Det skal jo være skiføre og snø på disse tider. Jeg traff ikke mange på min tur i dag, men en de få jeg traff nevnte på at det var jo ikke første gang det var bart i desember.

Turen startet på Landfalltjern, grunnen til det er manglende piggdekk på sykkelen, og litt at jeg vil fort på sti. Siden siste jeg syklet har det kommet ørlite snø i marka, akkurat så mye at den blanke glatte isen for to uker siden ligger under snøen. Det har vært mildt også, så det hele har klistret seg sammen på et vis, stort sett veldig godt feste på normale stidekk. Jeg tror det hadde blitt veldig glatt med dekk som typisk følger med en vanlig offroad fra butikken.

Igjen klarte sykkelen å krangle med at bosset bak ikke tar tak og kjede går like lett fremover som bakover. Sykkelen ble varmet i gangen hjemme, og virket... Opp på taket i -5, rett opp på Landfalltjern... Virket ikke. Endte med å prøve å varme bosset med hånda, og surret kjede så mye bakover at det ble litt motstand og varme. Det gjorde susen, klar for tur.

Stiene hadde som tidligere nevnt fått et lite snølag som gjorde at jeg kunne nesten like som før snøen kom, helt topp. Neste opptur var å sykle på myrene, det er bare å tråkke i vei, med frost i bakken blir jo alt hardt.

Stien bortover mot Tverråsen var helt urørt, moro. Men i en bakke på denne stien kunne jeg nok trengt piggdekk, for plutselig gled bakhjulet unna, klarte meg akkurat uten å smake på bakken.

Denne gangen tok jeg samme vei som skiløypa hjem, det er klart bedre med sykkel enn stien langs Tverråsen. Og med kraftige dekk var det også mulig å sykle ned hele juvet mot Tverken.

Dette var nok siste sykkeltur i 2013. Litt av en sesong. Jeg lar bildene tale for seg selv.