Lillehammer - Oslo 2014 - ny personlig rekord med blandede følelser

Lillehammer - Oslo 28. juni 2014.

Klokket inn på 5.48 og ny personlig rekord. Egentlig veldig moro å se 5 tallet i mål, men jeg sitter igjen med en litt blandet følelse. Det hele starter kanskje i Drammen og været.

Som vanlig er jeg mer normalt opptatt av været, og spesielt rundt sykkelritt eller skirenn. Fint vær har så mye si for totalopplevelsen (synes nå jeg da). Etter en veldig stressa uka med mange prosjekter i hulter til bulter på jobben, og med yr som melder om opptil 25mm nedbør på lørdag setter jeg med i bussen til Lillehammer med tanken, går dette bra. Ferien er jo like om hjørnet, vil jo ikke ødelegg den for familien.

Litt regn oppover mot Lillehammer, men god stemning i bussen gjør at alt ser litt lysere ut. Og når vi våkner opp lørdag morgen er faktisk mye lettere vær og litt sol på himmelen, dette kan faktisk bli rett så bra.

Pepp-talk med "6:00t eller bedre laget" ved Håkons Hall, vi blir enig om å kjøre Belgisk-rulle og dersom noen punkterer er de på egenhånd. Greit nok. Ved start blir det brått konkludert med at vi ligger på halen til 5:30 laget så lenge som mulig. Greit nok tenker jeg, vi holder vel ikke så lenge bak dem når de er ferdig med oppvarming og setter opp farta. Men joda, vi følger på, det går i rykk og napp, men jeg merker allerede etter kort tid at det går til tider litt fort i oppoverbakkene. Prøver å kommer meg lenger frem i feltet slik at jeg ikke slipper halen dersom det kommer en lang bakke.

Etter ca 1 time svinger vi ut på hovedveien før Smedmoen, ca 33km kjørt. Og opp mot Smedmoen er det rett og slett en kjempelang bakke. Laget henger på 5:30 gruppa opp bakken, og da var det kjørt. Laget blir lengre og lengre borte. Jeg klarte rett og slett ikke å følge opp bakken. Jeg ser fortsatt gruppa over toppen og prøver alt jeg kan på å kjøre inn luka alene. Dette resulterer vel i nesten 30min med puls langt over terskel, som igjen resulterer i sure beina. Det er så vidt jeg klarer å få kontakt med laget ved Gjøvik, men da jeg har kjørt så lenge på maks at det klarte jeg ikke.

Etter dette ble jeg syklende sikkert 2-3 timer alene. Og det tærer både på kreftene og humøret. Kommer i kontakt med et par andre grupper, men de tråkker også altfor fort i bakkene. Gjør en tabbe med å stoppe raskt på en matstasjon (ca 75km), og dermed fyker det fordi et lag som jeg kunne hengt på. Tråkker videre alene igjen, og møter selvsagt en god regnbyge. Da kom det mange mørke tanker om at dette gidder jeg ikke igjen osv.. Ikke bra. Kommer i kontakt med er par andre fra Atea som har falt av laget, og humøret stiger igjen. Vi blir enig om å prøve å kjøre oss 3 sammen til mål, slik at vi får en fin tur alle sammen. Vi er alle kalde og våte og stopper på matstasjonen like etter Minnesund. Veldig godt med en pust i bakken, og enda bedre med varm rabarbrasuppe og kaffe. Humøret mye bedre selv om det er drit kaldt. I det er er ferdig suser Atea 6t alle med forbi og jeg kaster meg etter. Men det er ikke lett å ta igjen et lag som kjører i nesten 36km/t fra 0. Får drahjelp av to spreke jenter fra Eiker CK, de har bare syklet fra Gjøvik og stiller med ganske så friske bein. De tetter luka og vi ligger en god stund på halen til 6t alle til mål.

Men så skjer det igjen, en litt lengre slag motbakke, kreftene bare forsvinner ut av beina, og jeg slippe dette laget også. Men etter en stund kommer det ei dame fra Sandefjord sykkelklubb opp på siden og sier "kom igjen, vi prøver å kjøre oss opp igjen". Kan jo ikke gjøre annen enn å bite tenna sammen og prøve. Men vi klarer det ikke. Vi bytter på å dra og jeg merker at dette gir meg nye krefter. Vi plukker opp ei dame til fra samme sykkelklubb og dermed er vi tre. Jeg hadde nok mest kjørestyrke på flatene, og med medvind klarer jeg å ligger i front det meste av tiden. Vi sykler sammen til toppen fra begge Frongerbakkene. Hun ene får problemer med giret og velger å stoppe for å sjekke det opp. Jeg velger å fortsette i samme tempo, vil jo ikke stoppe nå, så nærme mål.

Vi passerer 6t alle til med ved Eidsvoll, men jeg blir tatt igjen av disse opp bakken fra Olavsgård. Sykler sammen med disse til mål og får en god avslutning på det hele.

Neste år velger jeg nok ikke noe lag ala "bedre enn", men alle med.

Endomondo Cycling Workout: was out cycling 176.68 km in 5h:48m:23s using Endomondo.

Første oppsett av slangeløst - offroad

I dag kommer det ingen oppdatering på trening, men min første erfaring med oppsett av slangeløst på terrengsykkelen.

Slangeløst er jo veldig i vinden om dagen, og har nok vært det i noen år for de mest hardbarka allerede. Konseptet er som bildekk, dekket sitter på felgen uten noen slange inni. Et bildekk er så kraftig at det står fint mot felgen på egenhånd, mens i sykkelverden trenger man en latexblanding som på folkemunne blir omtalt som "guffe".

Oppsettet krever felger som er klargjort for slangeløst oppsett. Det er også en fordel med sykkeldekk klargjort for dette.
Prosessen er som følger:

1. Monter spesialventil for slangeløst oppsett. Dette følger ofte med sykkelen dersom felgene er klargjort for dette.
2. Monter dekket på felgen som normalt.
3. Pump opp dekket så hardt at dekket smeller seg fast i felgen. Pop'er er også et uttrykk i denne sammenheng. Jeg måtte bruke luftkompressor for å få det til på min felger, men det finnes enklere felger å få dette til med. Normalt skal det være mulig å få det til med en vanlig fotpumpe. Dersom det ikke er mulig for dekket å pop'e seg fast i felgen må du skru ut innmaten av ventilen. Det følger alltid med verktøy til dette. Dette sørger for høyere trykk fra kompressoren. Jeg måtte gjøre dette på mine felger.
4. Monter så innmaten i ventilen tilbake (dersom du behøvde dette)
5. Ta ut lufta igjen, og ta opp litt av dekket på en ene siden.
6. Hell i guffe og sett på dekket.
7. Pump opp til ca 35 psi med kompressor igjen.
8. Rist på dekket til du ikke hører guffa fordele rundt i dekket. Jeg hadde litt problemer rundt ventilen, hørte det lakk luft. Ristet bare flere ganger, og pumpet luft flere ganger.
9. Sjekk dekket med såpevann eller fyll trillebåra med vann. Jeg gjorde det siste og stappet deler av dekk og felg oppi. Se etter luftbobler.
10. Ut på tur.

Jeg har ikke fått gjort punkt 10 ennå, blir jo spennende å se om lufta holder seg i dekket til i morgen.

Hvorfor gjør jeg så dette? Hva er fordelen?

Fordelen skal være at dekket triller bedre med mindre lufttrykk. Dette igjen gir bedre feste i terrenget, spesielt opp litt kronglete kneiker med blanding av stein og røtter. Du skal spare ca 100 gram pr. hjul. 100 gram høres kanskje lite ut, men i og med at dette er roterende masse på en sykkel skal det utgjøre en del. Det gjenstår å se. Guffa tetter også små hull i dekket som kan komme av spisse steiner og lign, så faren for å punktere minsker betraktelig.

Jeg tar det første spørsmålet sist.., hvorfor gjør jeg dette. Rett og slett nysgjerrig, og en del fordi alle snakker om hvor bra dette er.

Dersom felgene dine er klargjort for slangeløst koster ikke dette all verden heller. En flaske guffe som holder til ca 8 dekk koster ca 120 Nkr på nettet.

Jeg håper å komme med noen oppdatering fra de to siste ritt også...